Øke kvaliteten i utdanningene

Norsk Sykepleierforbunds hovedmål er at sykepleiere, spesialsykepleiere og jordmødre, gjennom bachelor-, master-, ph.d.- utdanning og etterutdanning, skal utvikle nødvendig kompetanse til å møte kunnskapsbehovene i og bidra til utvikling av helsetjenestene.

Utdanningene må ha en struktur, finansiering og ledelse, på alle nivå, som gjør at studentene oppnår god og likeverdig kompetanse over hele landet.

Utdanningene skal sikres nødvendig kompetent personell, og kunnskapsutviklingen i sykepleie må sikres ved at flere sykepleiere får midler til forskning.

Økt finansieringskategori for utdanningene

Sykepleierutdanningene er underfinansiert, og må finansieres på lik linje som andre profesjonsstudier som innehar store deler kliniske studier.

Økt finansieringskategori vil gi midler til simuleringsutstyr, kompetanseheving av praksisveiledere, kombinerte stillinger og stipendiatstillinger. Sammen med forskriftsfesting av praksis i kommunal helse- og omsorgstjeneste, vil dette gi høyere kvalitet i både praksisstudiene og sykepleieutdanningene som helhet.

Norsk Sykepleierforbund skal arbeide for

  • heving av finansieringskategori fra E til C for bachelorutdanning
  • heving av finansieringskategori fra D til A for kliniske masterutdanninger
  • sikre at pengene blir brukt i sykepleierutdanningene

Praksisveiledere skal ha veilederkompetanse

Omtrent halvparten av sykepleierutdanningen består av praksisstudier. Gjennom praksisstudiene forberedes studentene på den hverdagen de møter etter endt utdanning. Praksisstudiene skal foregå i autentiske yrkessituasjoner under veiledning av personer med relevant yrkesutdanning og formell veiledningskompetanse.

Helsetjenesten må ta sitt utdanningsansvar på alvor gjennom å prioritere veiledning av studenter og kompetanseheving til praksisveiledere. Mange sykepleiere opplever at det ikke legges til rette for utvikling av veiledningskompetansen deres. Det er satt av små ressurser til denne oppgaven.

Veiledningsoppgaven må inngå i personal- og virksomhetsplanlegging ved praksisstedet og utdanningsinstitusjonene. Disse forholdene er avgjørende for et godt læringsmiljø, gode læringsprosesser og muligheten til å oppnå ønsket læringsutbytte.

Norsk Sykepleierforbund skal arbeide for

  • at sykepleierstudenters veileder i praksis skal være autorisert sykepleier
  • veiledere til studenter i praksisstudiene må sikres veiledningskompetanse og rammevilkår slik at de blir i stand til å gi studentveiledning
  • sykepleiere med ansvar for praksisveiledning av studenter skal ha økonomisk godtgjøring

Flere kombinerte stillinger

Kombinerte stillinger mellom akademia og tjenestene vil bidra til relevante utdanninger gjennom bedre sammenheng mellom teori og praksis. Samtidig kan de legge til rette for samarbeid, kunnskaps- og tjenesteutvikling.

Både utdanningene og tjenestene må være oppdatert i gjensidige problemstillinger, og sammen med studentene ha en kontinuerlig dialog om forbedringstiltak.

Flere sykepleieutdanninger samarbeider allerede med helsetjenesten om kombinerte stillinger i ulik grad. Det er behov for en tydelig definisjon av ordningen for å sikre felles forståelse av innhold og funksjon.

Norsk Sykepleierforbund skal arbeide for

  • at det innføres kombinerte stillinger mellom utdanning og praksistilbyder i hele helsetjenesten
  • at stillingene er av en størrelse og omfang som legger til rette for kontinuitet og stabilitet

Framtidens spesialsykepleier må ha masterkompetanse

Norsk Sykepleierforbund mener at fremtidens spesialsykepleiere skal ha mastergrad (120 studiepoeng). 

Store endringer har skjedd i helsetjenesten, de ulike fagområdene og i utdanningsforløpene siden oppstarten. Behandlingsmuligheter blir bedre og nye blir innført. Ny teknologi utvikles og implementeres. Pasienter som mottar helsetjenester er i dag eldre, sykere og har mer komplekse og sammensatte sykdommer enn tidligere. Forventningene til hva helsetjenestene skal levere har økt. Oppgaveglidning har medført endret ansvar og nye oppgaver for sykepleierne. Sykepleietjenesten har fått økt spesialisering, krav om å jobbe kunnskapsbasert og om å drive med forskning. 

Dette gjør at helsetjenestene trenger flere sykepleiere med masterkompetanse som kan bidra til å sette sykepleiefaget i front. 

I heftet Hvorfor skal fremtidens spesialsykepleier ha mastergrad? (PDF) finner du gode argumenter for hvorfor spesialsykepleiere skal ha mastergrad.

Økt forskning i sykepleietjenesten

Sykepleieforskning er nødvendig for at kvaliteten i sykepleien til pasienter, pårørende og brukere skal være god. Forskning må til for å utvikle kunnskapsbasert praksis, og skape helsetjenester av høy kvalitet. Behovet for forskning i sykepleietjenesten øker i takt med oppgaver og ansvar. 

Sykepleiere forsker på:

  • pasienters reaksjoner på og mestring av sykdom og funksjonssvikt
  • pasienters livskvalitet
  • observasjoner og behandling av pasienter
  • helsetjenestene
  • samhandling med pasienter

Sykepleieforskere deltar også i tverrfaglig forskning.

Norsk Sykepleierforbund vil også jobbe for å øke sykepleiernes andel av nasjonale midler til forskning

Doktorgrad og førstelektorkompetanse

Sykepleiere med doktorgrad og førstelektorkompetanse er nødvendig både for utvikling og kvalitet i klinisk praksis og utdanning.

Sykepleiefaget trenger et bredt kunnskapsgrunnlag, og sykepleiere med ph.d.-grad utgjør det fremtidige grunnfjellet for utdanning, fagutvikling og forskning.

Norsk Sykepleierforbund vil

  • at flere spesialsykepleiere og Jordmødre skal utdannes på masternivå
  • øke antall ansatte i sykepleierutdanningene med førstestillingskompetanse
  • ha karriereveier for forskere innenfor helsetjenestene

Mulighet for livslang læring

Endringer i helse- og omsorgstjenesten stiller krav til nytenkning i både faget og i utdanningene. Pasienter med komplekse og sammensatte sykdomsbilder trenger gode vurderinger med raske avklaringer på helsetilstanden, for å iverksette riktig behandling.

Medisinsk og teknologisk utvikling gir større mulighet for hjemmebehandling av pasienter som tidligere var innlagt i sykehus eller sykehjem. Befolkningen blir flere, mer mangfoldige og lever lenger.

Det er forventet en stor økning i antall eldre som vil trenge mer sykepleietjenester. Samtidig er det vekst i behovet for helse- og omsorgstjenester blant de under 67 år.

Dette gjør at samfunnet trenger langt flere sykepleiere, og sykepleiere med spesialisert og avansert kompetanse i både spesialist- og kommunehelsetjenesten.

Kompetanseutvikling – et delt ansvar

Arbeidsgivere har store forventninger til de nyutdannede sykepleierne. De skal tidlig kunne ta selvstendig ansvar for svært syke pasienter. Tilbud om veiledning til nyutdannede vil kunne lette overgangen og gi arbeidsgiver mulighet til å rekruttere og beholde nødvendig kompetanse. 

Sykepleierne som utdannes i dag, skal kunne ha et meningsfylt og utviklende arbeidsliv de neste 40-50 årene. Sykepleierne må utvikle kompetansen sin i tråd med endringene i pasientenes og arbeidslivets behov. Læring må derfor ses i et livslangt perspektiv, der både utdanningsinstitusjonene, yrkesutøveren og arbeidsgiver har et ansvar. 

Kunnskapsbasert behandling og sykepleie, høy pasientsikkerhet og god pasientmedvirkning gir liten mening alene. Sykepleietjenestens bidrag må anerkjennes og være tydelig til stede.

Norsk Sykepleierforbund vil

  • at arbeidsgivere legger til rette for faglig oppdatering i arbeidshverdagen
  • at nyutdannede sykepleiere skal motta tilbud om veiledning
  • sikre livslang læring og karriereveier for sykepleiere og jordmødre

Lønn under videreutdanning

For å sikre pasientene et faglig forsvarlig tilbud er det et stort behov for flere sykepleiere med spesialkompetanse. Tilstrekkelig kapasitet og kompetanse innen Jordmorfag, Helsesykepleie, Psykisk helse- og rusbehandling, anestesi-, operasjon-, intensiv-, barne- og kreftsykepleie er avgjørende for å kunne gi befolkningen et godt tilbud.

Spesialsykepleiere har en sentral rolle i utredning og behandling innenfor mange fagområder, og fyller funksjoner i helse- omsorgstjenesten som direkte påvirker behandlingskapasitet og -kvalitet.

I løpet av de neste årene vil en stor andel av spesialsykepleiere innen anestesi, barn, intensiv og operasjon (ABIO) gå av med pensjon. Det er et nasjonalt ansvar at det utdannes nok spesialsykepleiere for fremtiden. Norsk Sykepleierforbund mener derfor at det er behov for en nasjonal oversikt over behovene for spesialsykepleiere og en opptrappingsplan for spesialutdanning slik at samfunnet er sikret denne kompetansen nå og i fremtiden.

Et viktig virkemiddel for å få flere sykepleiere med videreutdanning er å tilrettelegge for mastergrad og sikre lønn under videreutdanning. I dag må mange sykepleiere finansiere videreutdanningen selv og de er heller ikke sikret lønn som spesialsykepleier etter endt utdanning.

NSF mener at:

  • alle sykepleiere skal få lønn under videreutdanning

Lover og forskrifter som regulerer utdanningen

Les mer om