Realitetsorientere desorientert pasient?
Rådet for sykepleieetikk fikk et brev fra et medlem som spurte om man skal realitetsorientere en pasient med demenssykdom som spør etter sin mor – som har vært død i 25 år.
Rådet for sykepleieetikk tenker at dette primært er et faglig spørsmål, selv om det er noen viktige etiske perspektiver man skal ta hensyn til. Det riktige svaret er at man alltid skal yte faglig forsvarlig og omsorgsfull helsehjelp. Hvordan man gjør det, er det flere gode svar på.
En god faglig anbefaling er møte urolige pasienter som ikke er orientert om tid og sted med å stille spørsmål rundt det pasienten er urolig i forhold til og trygge pasienten, man kan for eksempel be pasienten fortelle litt om sin mor.
Personer med demenssykdom kan være forvirret og engstelige, og et spørsmål etter mor bør ikke nødvendigvis tolkes som at man skal orientere pasienten om at mor ikke lenger lever. Noen ganger kan pasienten komme på dette selv hvis man snakker om personen vedkommende savner. Andre ganger kan det være en grunnleggende utrygghet og forvirring som får pasienten til å spørre etter noe trygt og kjent, - nemlig mor.
Man skal unngå å konfrontere og lyve for pasienten. Man skal også yte omsorgsfull og faglig forsvarlig helsehjelp. Å opplyse en pasient som tydelig ikke er orientert om tid eller sted om at moren er død, dersom hen ikke spør direkte om det, er kanskje ærlig, men det kan være både brutalt og lite omsorgsfullt å gjøre det.
Realitetsorientering av tydelig forvirrede, engstelige mennesker med demens, må gjøres med varsomhet. Hvis man skal informere/realitetsorienter, må det skje på en omsorgsfull måte, på en måte som ivaretar pasienten og er til dennes beste.
I et etisk perspektiv: Å fortelle sannheten ved å korrigere fakta som ikke lengre gir mening for en person med demens, kan bidra til utrygghet og uro.
De fire etiske prinsippene kan være gode hjelpemidler når man står i slike situasjoner. Det handler om å ivareta av autonomi, å gjøre godt, ikke-skade og rettferdighet. I situasjonen du beskriver vil velgjørenhet og ikke skade veie tungt.
Vi tenker at det etisk riktige vil være å gi personen opplevelse av trygghet. På helsedirektoratets sider finnes det faglig veileder som kan være til nyttig i behandling og omsorg til pasienter med demens:
Saken du har sendt oss er godt egnet til både faglig og etisk refleksjon. Kanskje kan du be lederen ved arbeidsplassen din om en etisk og faglig refleksjon om hvordan dere kan møte situasjoner som denne?
Med vennlig hilsen
Rådet for sykepleieetikk