– Dagens praktisering av frontfagsrammen ødelegger muligheten til å rekruttere og beholde helsepersonell, sier forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund og forhandlingsleder i Unio Spekter Lill Sverresdatter Larsen.
Årets oppgjør er et hovedoppgjør. Det betyr at partene forhandler om både lønn og om bestemmelser i tariffavtalene. Samtidig går forhandlingene inn i en situasjon der mange sykehus allerede sliter med å bemanne vakter og beholde erfarne ansatte.
Lønnsgap og frontfag utfordrer rekrutteringen
– Vi snakker om høyt utdannet helsepersonell med stort ansvar for pasientbehandlingen. Nylige TBU-tall (teknisk beregningsutvalg) viser at våre grupper ligger 100 000 til 300 000 kroner for lavt i lønn. Prøv å rekruttere med det som startpunkt, sier Sverresdatter Larsen.
Hun mener lønnsoppgjøret må brukes mer aktivt for å sikre nødvendig kompetanse i helsetjenesten.
– Skal sykehusene klare å rekruttere og beholde folk, må lønnsnivået i større grad gjenspeile utdanning, ansvar og belastning, sier hun.
Sverresdatter Larsen peker på at rammene for lønnsoppgjørene i praksis bestemmes av et svært lite utsnitt av arbeidslivet.
– Når rammene for hele arbeidslivet i realiteten fastsettes av noen få aktører i konkurranseutsatt industri, får det konsekvenser langt utover industrien selv, påpeker hun.
Hun utdyper:
– Og det rammer også industrien. Hvilken kommune klarer å skaffe ansatte til industribedrifter hvis du ikke har helsetjenester som fungerer der folk bor?
Hun advarer mot konsekvensene for modellens legitimitet:
– Skal frontfagsmodellen ha legitimitet også i offentlig sektor, må den fungere for dem som faktisk skal levere helsetjenestene i årene framover.
Konkurranse om kompetansen
Sykehusene konkurrerer i økende grad med både kommuner og privat sektor om den samme kompetansen.
– Hvis lønnsnivået ikke står i forhold til ansvar og kompetanse, vil folk søke seg andre steder. Det er en utvikling spesialisthelsetjenesten må ta ansvar for, sier hun.
Hun peker på at konsekvensene allerede er tydelige i tjenestene.
– Når det blir færre ansatte på jobb, øker belastningen på dem som står i tjenesten. Det utfordrer både arbeidsmiljøet, kapasiteten og ikke minst kvaliteten i helsetjenestene, sier Sverresdatter Larsen.
Hun viser også til advarsler fra myndighetene.
– Statsforvalter Liv Signe Navarsete i Vestland har pekt på konsekvensene dette får for kvalitet og pasientsikkerhet.
Ifølge Navarsete handler dette også om beredskap.
Et oppgjør som må ta virkeligheten på alvor
Forhandlingslederen mener årets hovedoppgjør vil få stor betydning framover.
– Dette blir et krevende oppgjør. Men forventningene er klare: Lønn må brukes som et virkemiddel for å sikre kompetansen helsetjenesten er helt avhengig av, sier hun.
Hun trekker samtidig fram hva som står på spill:
– Alle vet hva sykepleierkompetanse er verdt når du selv eller noen du er glad i, blir syke.
Videre peker hun på konkurransen om kompetansen:
– Hvis sykehusene ikke kan konkurrere også på lønn, vil sykepleiere og andre helsefaglige profesjonsgrupper være attraktiv kompetanse både i andre sektorer og i andre land.
Avslutningsvis er hun tydelig på ansvaret som ligger på arbeidsgiversiden:
– Dette hovedoppgjøret krever arbeidsgivere som tar ansvar – på vegne av pasientene, befolkningen og landets beredskap.
Følg lønnsoppgjøret 2026 Guide til å forstå lønnsoppgjøret