Vi gir deg en innføring i det viktigste du trenger å vite om lønnsoppgjøret 2026, som er et hovedoppgjør. I et hovedoppgjør forhandles det både om lønn og andre rettigheter du har som arbeidstaker.
Hva er en tariffavtale?
En tariffavtale er en avtale om lønn, arbeidstid og andre arbeidsvilkår. Avtalen sikrer rettigheter for deg som er ansatt.
Tariffavtalene forhandles hvert år, i henholdsvis hovedoppgjør og mellomoppgjør.
Hvilken tariffavtale gjelder for deg?
Hvilken tariffavtale du har, bestemmes av hvor du jobber, og dermed hvilket tariffområde du tilhører.
Jobber du for eksempel på sykehus eller i et helseforetak, tilhører du arbeidsgiverforeningen Spekter. Jobber du i kommunen, tilhører du KS – med mindre du jobber i Oslo kommune, for da tilhører du tariffområdet som heter Oslo kommune.
Logger du inn på Min side, ser du tariffområdet ditt.
Tariffavtalens to deler: hovedavtalen og overenskomsten
Tariffavtalen består av to deler. Del I består som regel av hovedavtalen, mens del II består av den såkalte overenskomsten og særavtaler som er knyttet til denne.
I lønnsoppgjøret i år skal det forhandles om både del I og II.
Del I: Hovedavtalen
En hovedavtale sier ikke noe om lønn, men tar for seg de overordnede rammene, særlig om medbestemmelse, rettigheter og plikter for tillitsvalgte. Avtalen sier også noe om permisjonsregler.
Hovedavtalen inngås mellom en arbeidsgiverforening, for eksempel Spekter, og en sammenslutning av flere fagforeninger, for eksempel Unio, som Norsk Sykepleierforbund er en del av.
Del II: Overenskomsten og særavtaler
En overenskomst handler om lønn og arbeidsvilkår. Den er tilknyttet en hovedavtale og er mer detaljert.
Overenskomsten inngås som regel mellom en arbeidsgiverforening og en fagforening, for eksempel mellom Spekter og Norsk Sykepleierforbund.
En særavtale supplerer overenskomsten ved å være tilpasset forholdene i en bestemt virksomhet, for eksempel et sykehus.
Særavtalen inngås mellom ledelsen og de tillitsvalgte i virksomheten. Avtalen gjelder enten for en særskilt gruppe eller for et spesielt tema, og kan gi bedre vilkår enn det du ville fått gjennom lover og sentrale avtaler.
Hva er et hovedoppgjør?
I et hovedoppgjør forhandles det både om lønn og andre rettigheter i tariffavtalene. Noen eksempler på andre rettigheter er pensjon, arbeidstid og overtidsbetaling. Det er hovedoppgjør annethvert år.
I et mellomoppgjør forhandles det bare om den delen av tariffavtalen som handler om lønn. Det er mellomoppgjør annethvert år, de årene det ikke er hovedoppgjør.
Hvem forhandler for NSF?
Unio forhandler lønn og arbeidsvilkår for på vegne av NSF. Unio er en sammenslutning av 13 fagforeninger og kalles for en hovedorganisasjon.
Unio er Norges største hovedorganisasjon for arbeidstakere med høyere utdanning, med om lag 400 000 medlemmer. Rundt 130 000 av disse er sykepleiere. I tillegg til sykepleiere omfatter medlemmene blant annet lærere og politi.
Hvem forhandler vi mot?
På vegne av NSF forhandler Unio mot arbeidsgiverforeninger. Hvert tariffområde tilsvarer en arbeidsgiverforening med samme navn:
- Spekter – for alle som jobber på sykehus og helseforetak
- KS – for alle som jobber i kommuner og fylkeskommuner (unntatt Oslo kommune)
- Oslo kommune – for alle som jobber i bydeler og etater i Oslo kommune
- Staten – for alle som jobber i departementer eller deres underliggende etater og virksomheter
- Virke – for alle som jobber i privat sektor i spesialisthelsetjenesten, helse og omsorg, utdanning, frivillighet og kultur
- KA – for ansatte som jobber i kirkelige og ideelle virksomheter
I tariffområdet NHO og i privat sektor for øvrig gjennomfører NSF forhandlingene selv:
- NHO – for ansatte som jobber i privat sektor i en virksomhet som er medlem av NHO
- Privat sektor for øvrig
Hva er frontfaget?
Frontfagmodellen betyr i praksis at lønnsoppgjøret for industrien legger rammen for alle andre yrkesgrupper. Modellen bygger på at lønnsveksten i hele samfunnet holdes innenfor de rammene som konkurranseutsatt industri (frontfaget) kan tåle. Tanken er at denne modellen skal tjene norsk økonomi på lang sikt.
Lønnsoppgjøret i Norge gjennomføres derfor først i industrien mellom fagforeningen Fellesforbundet, som er LOs største forbund i privat sektor, og arbeidsgiverforeningen Norsk Industri, som er den største foreningen i NHO.
Resultatet av disse forhandlingene, den såkalte «ramma», blir regnet som en norm for hva man kan forvente av alle andre lønnsoppgjør, inkludert sykepleiernes. Det er dette som kalles frontfagmodellen.
Frontfaget demper sykepleiernes lønnsvekst
Frontfaget skaper mekanismer som gjør at lønnen til grupper som sykepleiere ikke løftes mer enn andres gjennom tariffoppgjør.
Les også: Er frontfagsmodellen årsaken til at vi mangler sykepleiere?
Hva avgjør om det blir streik?
Hvis Unio og arbeidsgiverforeningene ikke blir enige gjennom forhandlinger, kan NSF og andre Unio-forbund streike.
Målet med en streik er å få arbeidsgiversiden tilbake til forhandlingsbordet for å finne en løsning.
Når blir det lønnsnemnd?
For sykepleiere er det vanskelig å få gjennomført en langvarig streik. En streik kan nemlig stanses dersom myndighetene vurderer at det er fare for liv og helse. NSF får ikke gi sin vurdering av situasjonen før en streik stoppes med det som kalles lønnsnemnd. Nemnda bestemmer resultatet av oppgjøret, som er bindende for begge parter.