Guide til lønnsoppgjøret 2026

Vi gir deg en innføring i det viktigste du trenger å vite om sykepleiernes lønnsoppgjør. Årets oppgjør er det vi kaller et hovedoppgjør.

Følg lønnsoppgjøret 2026 Les mer sykepleieres lønn og tariff

Hva forhandles det om?

I et hovedoppgjør forhandles det om både lønn og andre rettigheter som gjelder for deg som arbeidstaker. Noen eksempler på rettigheter er pensjon, arbeidstid og overtidsbetaling. Det er hovedoppgjør annethvert år.

I et mellomoppgjør forhandles det vanligvis bare om lønn. Det er mellomoppgjør annethvert år, de årene det ikke er hovedoppgjør.

Det som forhandles frem rundt lønn og rettigheter i hovedoppgjør og mellomoppgjør, samles i en tariffavtale. Avtalen sikrer rettigheter for deg som er ansatt.

Hvilken tariffavtale gjelder for deg?

Hvilken tariffavtale du har, bestemmes av hvor du jobber, og dermed hvilket tariffområde du tilhører.

Jobber du for eksempel på et offentlig sykehus eller i et helseforetak, tilhører du tariffområdet Spekter. Jobber du i kommunen, tilhører du KS – med mindre du jobber i Oslo kommune, for da tilhører du tariffområdet Oslo kommune.

Logger du inn på Min side, ser du tariffområdet ditt.

Tariffavtalen består av flere avtaler

Tariffavtalen består av hovedavtalen og hovedtariffavtalen/overenskomsten i tillegg til eventuelle særavtaler som er knyttet til disse.

Hovedavtalen
Hovedavtalen tar for seg de overordnede rammene og spillereglene i arbeidslivet, men sier ikke noe om lønn.

Særlig viktig er det som er avtalt om medbestemmelse og hvilke rettigheter og plikter tillitsvalgte har. Hovedavtalen sier også noe om permisjonsregler for tillitsvalgte. Hovedavtalene forhandles uavhengig av tariffoppgjørene og gjelder som regel for fire år.

Hovedtariffavtalen/overenskomsten
Begrepene hovedtariffavtale og overenskomst viser til samme type avtale, men det varierer mellom tariffområdene hvilket begrep som brukes. I kommunene er det hovedtariffavtale som gjelder, mens det er overenskomst i Spekter.

Hovedtariffavtalen/overenskomsten regulerer det hovedavtalen ikke har bestemmelser om, det vil si lønns- og arbeidsvilkår. Det inkluderer bestemmelser om blant arbeidstid, forsikring, ferie og lønnsansiennitet.

Særavtalen
En særavtale er en tariffavtale som kan inngås sentralt og/eller lokalt i virksomheten. Særavtalen regulerer forhold som ikke er avtalt i hovedtariffavtalen/overenskomstene. Det er dessuten mulig å avtale bedre vilkår i en særavtale enn det som er bestemt i hovedtariffavtalen/overenskomstene.

Særavtalen gjelder for en særskilt gruppe eller et spesielt tema.

Hva påvirker lønnsøkningen?

Frontfagsmodellen

Frontfagsmodellen betyr i praksis at det er lønnsoppgjøret i industrien, det såkalte frontfaget, som legger rammen for de andre lønnsoppgjørene i Norge.

Resultatet av forhandlingene i frontfaget, kalt frontfagsrammen, blir altså regnet som en norm for hva man kan forvente av alle andre lønnsoppgjør, inkludert sykepleiernes. Det gjør det strukturelt vanskelig å øke lønnsnivået til sykepleierne.

Tallgrunnlaget fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) legger grunnlaget for oppgjøret i frontfaget. Norsk økonomi og styringsrenten utgjør et bakteppe for TBU-tallene.

Lønnsveksten består av mer enn lønnstillegg

Misforståelser rundt tall og prosenter i lønnsoppgjøret gjør at mange blir skuffet når de oppdager hva som blir deres lønnsøkning.

Resultatet av lønnsoppgjøret, lønnsrammen, kan for eksempel ende opp på 4 prosent, men det betyr ikke at lønnen din øker med 4 prosent. Lønnsrammen består nemlig av tre deler: sentrale lønnstillegg, overheng og lønnsglidning.

I oppgjør hvor det gis et generelt lønnstillegg til alle, består dette tillegget av lønnsrammen minus lønnsoverhenget og den forventede lønnsglidningen. Det vil si at overhenget og lønnsglidningen spiser av lønnsrammen for årets oppgjør.

Hva kan NSF påvirke?

Innenfor tariffområdene til sykepleierne kan de sentrale partene gjøres egne prioriteringer innenfor rammen av frontfaget, for eksempel at noen grupper bør få ekstra tillegg.

NSF har hvert år regionale konferanser i de ulike tariffområdene. På disse tariffkonferansene kommer tillitsvalgte og delegater fra HTV-områdene med innspill til hva NSFs forhandlere skal prioritere i det kommende lønnsoppgjøret.

Noen eksempler på hva delegatene tar stilling til, er om NSF bør kreve like mye for alle ansiennitetstrinn, og om deler av lønnsrammen bør settes av til lokale lønnsforhandlinger.

De sentrale partene kan nemlig avtale at en del av lønnsrammen settes av til forhandlinger mellom de lokale partene. Normalt blir det avtalt en prosentandel, som regnes av lønnsmassen. Denne andelen utgjør potten som skal fordeles.

Noen steder kan det også settes av en pott til individuell fordeling.

Du kan selv be om høyere lønn

Selv om mye av lønnsutviklingen avgjøres i sentrale oppgjør, finnes det muligheter for å påvirke din egen lønn lokalt. Du kan selv ta initiativ til en lønnssamtale med din nærmeste leder dersom du mener at lønnen din ikke er på nivå med din kompetanse, ditt ansvar eller dine arbeidsoppgaver.

Hvem forhandler for NSF?

I KS, Oslo kommune og statlig sektor er det hovedorganisasjonen Unio som forhandler lønns- og arbeidsvilkår på vegne av NSF. I Spekter helse (offentlige sykehus) er det NSF selv som forhandler lønns- og arbeidsvilkår for sykepleierne.

NSF er representert i alle forhandlingsutvalgene i Unio.

Hvem forhandler vi med?

Arbeidsgiverne er medlem i ulike arbeidsgiverforeninger som representerer forskjellige tariffområder. Unntaket er tariffområdet stat, som forhandler selv.

Hva avgjør om det blir streik?

Hvis NSF/Unio og arbeidsgiverforeningen i et tariffområde ikke blir enige gjennom forhandlingene, blir det brudd. Da må partene møte til mekling hos Riksmekleren. Hvis de ikke blir enige der heller, blir det streik.

Retten til å streike er en grunnleggende rett de ansatte har. Målet med en streik er å få arbeidsgiversiden tilbake til forhandlingsbordet for å finne en løsning.

Hvorfor varer en streik sjelden lenge?

For sykepleiere er det vanskelig å få gjennomført en langvarig streik. En streik kan nemlig stanses av myndighetene dersom de vurderer at det er fare for liv og helse i befolkningen. Da vedtar myndighetene tvungen lønnsnemnd. NSF får ikke gi sin vurdering av situasjonen før streiken stoppes.

Rikskslønnsnemnda bestemmer resultatet av oppgjøret, som er bindende for begge parter.