Statsbudsjettet: Kommunene må styrkes

Lill Sverresdatter Larsen

– Hvis vi ikke satser nå, risikerer vi at grunnmuren svikter og helsetjenesten svekkes betydelig, sier Lill Sverresdatter Larsen.

Norsk Sykepleierforbund (NSF) har deltatt på høringer hos flere stortingskomiteer og kommet med innspill til statsbudsjettet.

I statsbudsjettet for 2025 ble det lagt ytterligere 1,1 milliarder kroner på bordet til kommunene utover det som kom i kommuneproposisjonen. Men kommunene har allerede varslet et underskudd på 15 milliarder kroner. Det betyr strammere økonomi og harde prioriteringer.

Økte rammer og rask psykisk helsehjelp

Kommunene er avhengige av å gjøre nødvendige investeringer i kompetanse, bygg, utstyr og teknologi, og da trenger de tilstrekkelige rammer. Dermed blir for eksempel målet om å øke antallet heldøgns omsorgsplasser vanskelig å nå, fordi det krever betydelig egenfinansiering fra kommunene. Det samme gjelder målet om at flere skal bo hjemme, som vanskeliggjøres av begrenset tilgang til kompetanse og teknologi.

NSF krever følgende justeringer til statsbudsjettet:

  • De økonomiske rammene for kommunene må dekke reell kostnadsvekst.
  • Kommunenøklene bør videreutvikles slik at de reflekterer behovene innenfor helse og omsorg på en bedre måte enn i dag.
  • Det bør innføres en særskilt lønnspott for å beholde og rekruttere kritisk helsepersonell etter modell fra Danmark.
  • Helsefellesskapene må videreutvikles gjennom innføring av samhandlingsbudsjett.
  • Det må etableres tilbud om rask psykisk helsehjelp i alle kommuner, samt bredere satsing på ACT/FACT-team.
  • Satsing på forskning i kommunehelsetjenesten må trappes opp fra dagens 104 millioner for 2024.

Livsnødvendig kompetanse

I tillegg ber NSF om at det tas grep for å utvikle og sikre sykepleier- og jordmorkompetanse, utvikle en tverrfaglig allmennhelsetjeneste og styrke helsestasjon- og skolehelsetjenesten.

– Det er også en helt kritisk mangel på utdannings- og forskningspersonell som skal sikre at det utdannes nok sykepleiere og jordmødre for å møte fremtidens behov. Flere utdanningsmiljøer står i fare for å bli avskiltet, sier Sverresdatter Larsen.

Som et svar på sykepleiermangelen burde kapasiteten i sykepleierutdanningene styres nasjonalt, og det må jobbes aktivt for å rekruttere og beholde sykepleiere i distriktene.

33,6 timer i uken

NSF mener også at det må jobbes for å sikre kompetente fagfolk for likeverdige helsetjenester i tråd med forventet demografisk utvikling. For å oppnå dette etterspørres følgende grep:

  • likestille skift- og turnusarbeid slik at turnusarbeidere får 33,6 timer per uke
  • intensivere det systematiske HMS-arbeidet i offentlig sektor
  • avhjelpe rekrutteringsutfordringene i helsesektoren
  • gi Arbeidstilsynet midler til et landsomfattende tilsyn i helsetjenesten

Det er avgjørende at det jobbes med at de store kvinnedominerte yrkesgruppene har samme rett til kompensasjon ved yrkesskader og yrkessykdom pådratt i sitt arbeid. Det betyr at forslaget om en ny yrkessykdomsliste som departementet har sendt ut på høring, må rettes opp – slik at alle arbeidstakere får et trygt arbeidsliv.

Kjønn på agendaen

NSF poengterer også at kjønn i større grad må inkluderes i utforming av ny politikk, slik både Kvinnehelseutvalget og Mannsutvalget har påpekt.

– Med de nevnte grepene vil helsevesenet være bedre rustet til å møte de omfattende utfordringene landet står overfor i fremtiden. Hvis vi ikke satser nå, risikerer vi at grunnmuren svikter og helsetjenesten svekkes betydelig, sier Sverresdatter Larsen.

Også sykehusenes økonomi må styrkes. Les om innspillet til Helse- og omsorgskomiteen.

Du kan se alle høringene på stortinget.no.

De ulike komiteene på Stortinget skal behandle budsjettet i november og desember.