– Statsbudsjettet viser hva regjeringen faktisk prioriterer. Det er bra at forsvaret styrkes, men vår forsvarsevne er også helt avhengig av helsetjenesten. Et sterkere forsvar uten en sterk helsetjeneste gir et svakere totalforsvar, sier forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen.
Et budsjett uten rom for løft
Forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen, nestleder Kai Øivind Brenden og 2. nestleder Gro Lillebø har deltatt i høringer om regjeringens forslag til statsbudsjett i arbeids- og sosialkomiteen, familie- og kulturkomiteen, helse- og omsorgskomiteen, kommunal- og forvaltningskomiteen og utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget.
Sverresdatter Larsen slår fast at forslaget til statsbudsjett ikke svarer på de store utfordringene Norge står overfor. Hun peker på at det foreslåtte budsjettet verken gir rom for økt bemanning eller for styrket kompetanse. Det vil forsterke presset på helsepersonell og pasienttilbudet.
Kommunene og sykehusene får ikke puste
Norsk Sykepleierforbund advarer om at kommuneøkonomien nå er så presset at det ikke er ressurser til å bygge ut de nødvendige helse- og omsorgstjenestene som møter behovet i befolkningen. Flere eldre, et økende antall yngre pasienter og stadig flere oppgaver som overføres fra sykehusene, legger et økende press på kommunene, uten at finansieringen er på plass.
– Kommunene står uten midler til å møte det reelle behovet i helse- og omsorgstjenestene. Riksrevisjonen har allerede slått dette fast, og vi har gjentatt det for politikerne i Stortinget i høringene om statsbudsjettet i høst. Samtidig står sykehusene stille, uten reell vekst i inntektene. Det er uansvarlig, og det truer både kvaliteten og tryggheten i helsetjenestene, sier forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen.
Mangel på sykepleiere truer velferden
Norge mangler allerede over 3000 sykepleiere, spesialsykepleiere og jordmødre, og behovet øker raskt.
– Vi forventer å se et budsjett som prioriterer helse. Kommuneøkonomien har ikke vært svakere på 40 år, sykehusene mangler ressurser til å opprettholde kapasitet, og psykisk helse og rus er fortsatt underfinansiert. Det må tas grep nå. Det er bra at regjeringen løfter helsepersonellmangelen høyt opp på dagsorden, men planer er ingenting uten finansiering av tiltak for å rekruttere og beholde helsepersonell, sier Sverresdatter Larsen.
Hun minner om at helsetjenesten er avgjørende for både samfunnssikkerhet, pasientsikkerhet og velferd, og ber Stortinget ta et tydelig grep i budsjettforhandlingene.
Krever satsing på utdanning og rekruttering
– Landet vårt er langstrakt, og vi har spredt bosetting, noe som stiller sterke krav til beredskapen. Vi må ha utdanninger som er tilgjengelige der folk bor. Det er nøkkelen til å løse rekrutteringskrisen, særlig i distriktene, sier forbundslederen.
NSF fremmer fire konkrete forslag for å møte utfordringene:
- økte rammer til universiteter og høyskoler for å styrke utdanning av sykepleiere
- nye og fleksible studieplasser i samfunnskritiske fag som helsesykepleie, intensivsykepleie, jordmorfag og psykisk helse
- styrking av desentraliserte utdanninger i distriktene
- en nasjonal stipendordning for studenter med høye praksisutgifter
– Kompetansegapet vokser for hvert år. En plan uten penger blir bare fine ord. Skal vi ha en bærekraftig helsetjeneste, må vi investere i mennesker og ikke bare strukturer, sier Sverresdatter Larsen.
Forebygging og psykisk helse må ikke svekkes
NSF advarer mot regjeringens forslag i statsbudsjettet om at midlene til helsestasjoner og skolehelsetjenesten skal inngå i en bredere tilskuddsordning.
– Intensjonen kan være god, men risikoen er stor. Når midlene skal fordeles på flere formål, står helsestasjonene i fare for å tape. Mister vi helsesykepleiere, mister vi verdifull kompetanse – midt i en tid der unge sliter mer enn noen gang, sier Sverresdatter Larsen.
Hun etterlyser også økt kapasitet i psykisk helsevern og tiltak for bedre fysisk oppfølging av personer med alvorlige psykiske lidelser.
Langsiktighet og realisme
– Vi har allerede fått viktige signaler om en langsiktig helsepersonellplan og en ny langtidsplan for helse. Det er viktige og riktige initiativer, men de må følges opp med konkrete tiltak og bevilgninger allerede i 2026-budsjettet. Der har partiene som skal forhandle statsbudsjettet med regjeringen, et stort ansvar og en god mulighet til å sikre nettopp dette, sier hun.
Forbundslederen er også klar til å samarbeide om viktige saker i det nye Stortinget:
– Vi ser frem til å gå i dialog med Ap-regjeringen og de andre partiene på Stortinget for å få til et bredt politisk forlik om en langsiktig plan. Helsepolitikken kan ikke styres fra budsjett til budsjett, det er altfor kortsiktig. Vi trenger et budsjett som gir helsetjenestene forutsigbarhet i årene som kommer, sier Lill Sverresdatter Larsen.
Fakta om høringene
- Høringene i Stortingets fagkomiteer er arenaen der samfunnsaktører gir sine innspill til statsbudsjettet.
- NSF deltok i 2026-høringene i arbeids- og sosialkomiteen, familie- og kulturkomiteen, helse- og omsorgskomiteen, kommunal- og forvaltningskomiteen og utdannings- og forskningskomiteen.
- NSF ber om et sykepleierløft – med investeringer i utdanning, kompetanse og ledelse som grunnlag for en bærekraftig helsetjeneste.
NSFs innspill og høringssvar til regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026:
Nyheter
Regjeringen må levere på helseløfter
