Norsk Sykepleierforbund advarer om at manglende satsing på kommuneøkonomi, sykehus og psykisk helse vil svekke pasientsikkerheten og tilbudet befolkningen har behov for.
Ap-regjeringen la i dag frem sitt forslag til statsbudsjett for 2026. I finansminister Jens Stoltenbergs presentasjon av budsjettet i Stortinget, ble det kjent at kommunesektoren får 3,2 milliarder kroner, det samme gjør sykehusene med 3,1 milliarder kroner.
Kostnadene til flere eldre og øvrig befolkningsvekst er beregnet til 2,9 milliarder kroner. Det betyr at handlingsrommet for sykehusene ikke blir vesentlig styrket i budsjettet. Kostnadene til renter og avdrag vil øke også i 2026. Vi er bekymret for at helseforetakene fortsatt vil måtte kutte i driften for å kunne bære de økende kapitalkostnadene.
– Ifølge KS har ikke kommuneøkonomien vært svakere på 40 år, og sykehusene melder om økt press fra utskrivningsklare pasienter. Nå trenger vi et statsbudsjett som aktivt prioriterer helse, sier nestleder Kai Øivind Brenden i Norsk Sykepleierforbund.
Krever handling nå
I rapporten «Funksjonsfall hos eldre som får hjemmetjenester» - advarer Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom), om at hjemmetjenestene i kommunene kan ha nådd et kritisk punkt. Ukom-rapporten om den såkalte «Bjørg-saken» beskriver en 72 år gammel kvinne med flere alvorlige sykdommer som over 15 måneder fikk stadig dårligere helsehjelp hjemme. Ukom konstaterer at tjenestene er overbelastet, at organisering, kontinuitet, oppfølging og kommunikasjonslinjer mellom hjemmetjeneste og fastlege ofte svikter. Saken viser med all tydelighet at pasientsikkerheten i hjemmetjenestene står i fare.
– Når det mangler sykepleiere, mangler pasientene trygghet og omsorg. Pasientsikkerhet handler om mennesker og ikke om systemer. Uten nok fagfolk og ledelse i helsetjenesten vil flere pasienter falle mellom stolene, slik Ukom nå advarer mot, sier Brenden.
Norge står midt i en rekrutteringskrise for helsepersonell. Allerede i dag mangler vi minst 2100 sykepleiere, 950 spesialsykepleiere og 50 jordmødre. Perspektivmeldingen sier at behovet i 2060 kan være så høyt som 180 000 flere årsverk.
– Regjeringen snakker om en langsiktig helsepersonellplan, men vi ser ikke pengene som kan gjøre planen til virkelighet. Uten konkrete midler til utdanning, rekruttering og bedre arbeidsvilkår blir dette bare en plan på papiret, mener NSF-nestlederen.
Han understreker at innsatsen må starte i kommunene:
– Det må investeres i sykepleierkompetanse og tverrfaglige team nær pasientene. Hjemmesykepleien og sykehjem må styrkes for å møte eldrebølgen. Dette er selve grunnmuren i helsetjenesten og i helseberedskapen.
Kutter lavterskeltilbud for barn og unge
I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026 foreslås det å flytte 472,2 millioner kroner fra tilskuddsordningen for helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Dette kan føre til kraftige kutt i en lovpålagt og universell helsetjeneste for barn og unge.
– Vi ser en vekst i psykisk uhelse og rusproblematikk hos barn og unge. Vi merker oss at flere partier sier at straffene må bli strengere og at den kriminelle lavalderen må senkes. I opptrappingsplanen for psykisk helse står det at helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal styrkes faglig og økonomisk. Dette er et paradoks når det kuttes i grunnmuren i det forebyggende arbeidet for barn, ungdom og deres familier. Når staten trekker ut finansieringen, settes både folkehelsen og samfunnets beredskap i spill, sier Kai Øivind Brenden, nestleder i Norsk Sykepleierforbund.
Psykisk helse og rus fortsatt underfinansiert
Riksrevisjonen kritiserer staten for sviktende oppfølging av pasienter med alvorlige psykiske lidelser og rusproblemer. NSF mener årets budsjett ikke møter disse behovene.
– Opptrappingen innen psykisk helse må styrkes betydelig dersom pasienter som lever med utfordringer med psykisk helse og rusutfordringer skal få den hjelpen de har krav på. Flere døgnplasser og flere ambulerende team må på plass, sier han.
Langsiktig plan
NSF peker på at regjeringen selv jobber for at Norge tilpasser seg en ny demografisk situasjon. Fire fylker har allerede flere eldre enn yngre innbyggere, og flere vil følge etter.
– Det trengs en ti- til femten-årsplan som står seg uavhengig av hvem som sitter i regjering. Helseberedskap kan ikke styres fra budsjett til budsjett, det er alt for kortsiktig, sier Brenden.
Høyere utdanning
Det er positivt at regjeringen foreslår 155 nye studieplasser i sykepleie.
- For å møte kompetansebehovene i årene fremover er det imidlertid behov for tiltak for å øke gjennomføring, læring og kvalitet i sykepleierutdanningene, sier Brenden.
Et av de viktigste tiltakene er å sørge for mer og bedre praksis i de kommunale helse- og omsorgstjenestene, noe som krever både lovfesting av et tydelig utdanningsansvar i kommunehelsetjenesteloven og finansiering.
Ønsker du kommentar fra Norsk Sykepleierforbund og nestleder Kai Øivind Brenden?
Ta kontakt med:
Tore Bollingmo
Kommunikasjonssjef NSF
Mobil: 928 40 177