Da vi ledet NSF – åtte forbundsledere forteller om sine kamper på film og i bok

Åtte personer oppstilt foran et banner hvor det står "Historien viser veien - nå tar vi kampen for fremtiden."

ÅTTE FORBUNDSLEDERE SAMLET: Fra venstre Aud Blankholm, Kjell-Henrik Hendrichs, Anne-Lise Bergenheim, Bente G.H. Slaatten, Lisbeth Normann, Eli Gunhild By, Laila Dåvøy og Lill Sverresdatter Larsen. Foto: Jon Fredrik Braadland-Konstali / Norsk Sykepleierforbund

Da filmen og boka «Da vi ledet» ble lansert på Cinemateket i Oslo, var det svært mye sykepleierhistorie samlet i kinosalen, med åtte forbundsledere og inviterte gjester.

Dagens forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen løftet fram betydningen av å kjenne og bevare organisasjonens historie for ettertiden, da hun fortalte om tanken bak å samle forbundsledernes historier i bok og på film.

– Som forbundsleder står du på skuldrene til noen som har gått foran, noen som har satt spor, kommenterte hun.

Sverresdatter Larsen (2019–) hadde selskap av syv tidligere forbundsledere: Kjell‑Henrik Hendrichs (1977–1979), Anne‑Lise Bergenheim (1979–1983), Aud Blankholm (1983–1987), Laila Dåvøy (1992–1998), Bente G.H. Slaatten (1998–2007), Lisbeth Normann (2007–2011) og Eli Gunhild By (2011–2019).

Feiring av en felles historie

Sverresdatter Larsen fremhevet også at filmvisningen var en feiring av NSFs felles historie:

– «Da vi ledet» gir et sjeldent innblikk i hvordan forbundet vårt er blitt til gjennom alle de tydelige valgene som har vært nødvendige gjennom de krevende konfliktene vi har stått i som ledere. Det er modige lederskap som har satt spor.

– Når hver av forbundsledernes historie settes sammen, får du helheten som viser det som står fast: Tydelig, modig, stolt, fastslo hun.

Historiene som er samlet i «Da vi ledet», belyser den politiske konteksten som har preget forbundsledernes ulike perioder på toppen av Norsk Sykepleierforbund. De gir et nært, personlig og interessant innblikk i kampene NSF har stått i, sett fra sitt eget lederperspektiv.

Hva som fortsatt står på spill

– Hvordan var det å lede da vi ledet i vår periode? Det er innmari god læring i å se det for oss som organisasjon, både for oss som er her, og for dem som kommer etter. Den som ikke kan historien sin, er dømt til å gjenta den, heter det, sa Sverresdatter Larsen.

Forbundsledernes kamper og gjennomslag inkluderer blant annet oppbygging av tillitsvalgtapparatet, streikerett, lønn, arbeidstid, kvinnehelse, heltid, arbeidsvilkår og en profesjonalisering og styrking av faget.

Sverresdatter Larsen understreket at kampene ikke er over, og at mange kommer tilbake i nye former.

– Det er en påminnelse om det som kreves av oss, og om hva som fortsatt står på spill. Sykepleiere kan ikke bære helsetjenesten alene uten rettferdig lønn, gode arbeidsvilkår, ledelse og anerkjennelse.

Tilbakemeldingen fra sykepleierne i salen var at de var stolte etter å ha sett filmen.

Etter filmvisningen ledet journalist Hilde Sandvik en samtale med de åtte forbundslederne på scenen. Samtalen tok for seg kampene som er vunnet, og hvilke kamper som gjenstår – ikke minst foran vårens lønnsoppgjør.

Likelønn og streik

Et sentralt tema som alltid har engasjert forbundslederne i NSF, er likelønn. Lill Sverresdatter Larsen påpekte at frontfaget låser fast lønnsnivået til sykepleierne på et varig lavt nivå, og at det derfor er viktig for NSF i dag å gå til kjernen av problemet.

Streik som virkemiddel ble også diskutert. Det var enighet om at en steik sjelden gir uttelling der og da, men ofte legger grunnlaget for gjennomslag i senere oppgjør.

– For man ønsker ikke at sykepleierne skal ha en streik til. De vet at vi har kjempestøtte i befolkningen. Vi kunne streike i sykehusene i seks uker, og befolkningen heiet på oss. Du får det ikke igjen der og da, men du får det i neste runde. Du må være litt strategisk, sa Bente G.H. Slaatten.

Oppgjøret i 2002 utløste nemlig en seks uker lang streik, som til tross for tvungen lønnsnemnd resulterte i betydelige lønnsøkninger i årene etter.

Kvinne snakker i telefon og gestikulerer.
Bente G.H. Slaatten. Foto: Jon Fredrik Braadland-Konstali / Norsk Sykepleierforbund
Kvinne med briller snakker i en mikron og ser mot høyre.
– Vi har befolkningen med oss i en streik, vi har stor tillit, sa Laila Dåvøy, som fikk kallenavnet «streikegeneralen». Hun ledet NSF gjennom fire store streiker. Foto: Jon Fredrik Braadland-Konstali / Norsk Sykepleierforbund

Synliggjøring av sykepleierkompetansen

Forbundslederne var alle enige om viktigheten av å synliggjøre sykepleieres kompetanse, og betydningen av den, på alle nivåer.

– Den største trusselen mot kvalitet fremover er å fjerne kompetansekravene i lovverket, påpekte Lisbeth Normann.

– Vi må ikke glemme å få lønn og fag til å henge sammen, sa Eli Gunhild By da det var hennes tur til å si én ting som blir viktig fremover.

Gjennom historien har det vært flere kamper knyttet til sykepleierutdanningens tilknytning til utdanningssystemet.

Mann snakker i mikron og gestikulerer.
Kjell-Henrik Hendrichs mener sykepleierutdanningen bør være fire- eller femårig. Foto: Jon Fredrik Braadland-Konstali / Norsk Sykepleierforbund

Styrke faglig ledelse

Noen av forbundslederne understreket at det blir viktig å få med seg lederne i helsetjenestene og i utdanningene for å synliggjøre sykepleiernes kompetanse. Hvordan skal NSF få lederne til å snakke om kompetanse?

– Vi har ikke en struktur, verken i sykehus eller i kommunehelsetjenesten, som sikrer sykepleiefaglig ledelse helt til toppen. Det er en utrolig viktig fremtidig kamp å bygge opp igjen en fagstruktur for ledere. Det er også et viktig ledd for å rekruttere og beholde sykepleiere, fastlo Aud Blankholm.

Kvinne med briller snakker i en mikrofon og ser mot venstre.
– Man kan begynne å bruke avdelingssykepleier-tittelen igjen istedenfor å snakke om seksjonsledere, foreslo Aud Blankholm. Foto: Jon Fredrik Braadland-Konstali / Norsk Sykepleierforbund

Historiene til de åtte forbundslederne viser at rettigheter, lønn, faglig handlingsrom og innflytelse er kjempet fram, og slett ikke uten motstand. Samtidig minner historien oss om at mange av kampene ikke er avsluttet, men kommer tilbake i nye former.

Når sykepleiermangelen øker og presset på helsetjenestene blir større, er kunnskapen om hvor vi kommer fra, avgjørende for hvordan vi går videre.