Ofte stilte spørsmål

I god tid før ferien skal avvikles skal arbeidsgiveren drøfte fastsetting av ferie og oppsetting av ferielister med den enkelte arbeidstaker eller vedkommendes tillitsvalgte. Dersom det ikke oppnås enighet, er hovedregelen at arbeidsgiver kan fastsette ferien, men naturligvis i samsvar med ferielovens bestemmelser. Dette betyr blant annet at hovedferien (omfatter 18 virkedager) kan arbeidstaker som hovedregel kreve å få i tidsrommet 1. juni til 30. september (hovedferieperioden). I tillegg kan arbeidstakeren kreve å få avviklet restferien (7 virkedager) samlet innen ferieåret.

Arbeidstaker kan kreve å få underretning om ferien tidligst mulig, og senest 2 måneder før ferien tar til, såfremt særlige grunner ikke er til hinder for dette, jf. ferieloven § 6 (2). Tillitsvalgte bør aktivt bidra til at denne bestemmelsen overholdes.

Spesielt med tanke på avtalefestet ferie

Partene har oppfordret til å plassere den avtalefestede ferien slik at kravet til produktivitet i størst mulig grad blir ivaretatt, for eksempel i forbindelse med Kristi Himmelfartsdag, påsken, jul- og nyttårshelgen.

Alle arbeidstakere som fyller 60 år i løpet av ferieåret har krav på seks virkedager ekstra ferie, jf. ferieloven § 5 (2).

Arbeidstaker over 60 år bestemmer selv når ekstraferien skal avvikles, med mindre annet er avtalt. Ekstraferien kan tas samlet eller med en eller flere dager om gangen, jf. § 6 (1). Deles ekstraferien, kan du bare kreve å få fri så mange arbeidsdager som du normalt har i løpet av en uke, jf § 5 (2). Arbeidstakeren må gi arbeidsgiver minst 2 ukers varsel før avvikling av ekstraferien, jf. § 6 (2).

Avtalefestet ferie påvirker ikke rettighetene til arbeidstakere over 60 år. Det vil si at arbeidstakere over 60 år, som er omfattet av avtalefestet ferie også får en ferieuke ekstra.

Du kan fremme et lønnskrav eller be arbeidsgiver om å drøfte lønnstilbudet. Du avgjør selv hvor stort lønnskrav du vil fremsette. Her er det flere viktige forhold å tenke på: hvor mange søkere det var på stillingen, hvor attraktiv stillingen er, hvor viktig det er for deg å få akkurat denne stillingen, og ikke minst din egen kompetanse og erfaring. Du kan også ta kontakt med lokal tillitsvalgt eller fylkeskontor for å få nærmere råd og veiledning.

For at arbeidsgiver skal kunne foreta trekk i din lønn, må det inngås en skriftlig avtale om slikt trekk i forkant, hvor dere er enige om vilkårene for tilbakebetalingen. Dersom du er uenig med arbeidsgiver eller ikke har hatt grunn til å forstå at det er gjort en feil, kan du søke råd hos tillitsvalgt eller fylkeskontoret. Husk at du alltid bør sjekke lønnsslippen, og at du er pliktig til å si ifra ved feil.

Svaret er at selv om en av feriedagene har fått navn, er den ikke spesiell. Den telles som én dag ferie (virkedag med feriefritid) på lik linje med de andre 24 dagene. Denne dagen var ment å være den første dagen i en femte ferieuke, og kom i 1982 under Gro Harlem Brundtlands regjering, derav klengenavnet "Gro-dagen". For de som er omfattet av avtalefestet ferie vil "Gro-dagen" gå inn som en av dagene i den femte ferieuken.

I henhold til ferieloven

Svært mange av NSFs medlemmer arbeider etter arbeidsplan/turnusplan. Dette innebærer at de også kan være oppsatt med arbeid på lørdag/søndag. I ferieloven er det tatt inn spesielle bestemmelser som regulerer dette. Ferieloven § 5 (4) omhandler tilleggsfritid ved søndags- og skiftarbeid, uregelmessig arbeidstid mv.

Ved avvikling av ferieperioder som omfatter minst 6 virkedager (1 uke), kan arbeidstakeren kreve å få arbeidsfri enten på den søndagen som faller umiddelbart før ferien, eller på den søndagen som faller umiddelbart etter ferien. Denne regelen omfatter bare de arbeidstakere som har en arbeidstidsordning med arbeid begge søndager, både før og etter ferien.  Formålet er å sikre en hel kalenderuke fri.

I tillegg til bestemmelsen om at arbeidstaker kan kreve fri søndagen enten umiddelbart før eller umiddelbart etter ferien, kan arbeidstaker også kreve tilleggsfritid på minst 16 timer. Ferieloven § 5 (5) fastsetter at dersom du avvikler en ferieperiode på minst 18 virkedager (3 uker) kan du i tillegg kreve at tiden fra arbeidets avslutning før ferien til det påbegynner etter ferien, skal utgjøre til sammen minst 16 timer. Det er summen på 16 timer som skal oppfylles dersom du krever det, og arbeidsgiver kan dele disse timene i forkant og etterkant av ferien.

Har du fri søndagen før og søndagen etter ferie, er 16 timerskravet oppfylt.

Med tanke på avtalefestet ferie

Det minnes om at skift/turnusarbeidere som er omfattet av avtalefestet ferie, gjennom lokal tilpassing skal ha (avtalefestet) ferie som utgjør fire arbeidede skift.

Ja, men det er knyttet strenge vilkår til slik endring av ferie, jf. Ferielovens § 6 (3). Ferie som arbeidstaker har fått underretning om, kan endres av arbeidsgiver hvis det er nødvendig på grunn av uforutsette hendelser. Det er en forutsetning at avvikling av fastsatt ferie på grunn av den/de uforutsette hendelsene vil skape vesentlige driftsforstyrrelser og at det ikke kan skaffes stedfortreder. Endring av ferie skal på forhånd drøftes med arbeidstakeren. Arbeidstakeren kan kreve erstatning for dokumenterte merutgifter som følge av omlegging av ferien. Arbeidstaker må opplyse om merutgifter som kreves erstattet under drøftingene i forbindelse med endringen.

Ferieloven inneholder ikke spesielle regler for deltidsansatte. Når det gjelder antall feriedager, tiden for ferie og fastsetting av denne, er reglene de samme for alle, uansett stillingsbrøk. Loven opererer ikke med halve feriedager. 25 virkedager feriefritid betyr 25 hele dager, men altså ikke nødvendigvis arbeidsdager. Da ferieloven ble laget ble det vurdert å ha egne bestemmelser om deltidsansatte. Departementet fant det ikke mulig å formulere regler om dette som ville dekke alle de ulike deltids­ordningene som eksisterer. Partene må derfor bidra for å finne løsninger. Dette betyr at det ikke skal beregnes ferie i timer eller tilsvarende. Ferie skal beregnes i dager etter ferielovens bestemmelser i § 5. 

Ja. For eksempel vil en kveldsvakt en lørdag bli godtgjort både med kvelds- og nattillegg og lørdags- og søndagstillegg. Hvis denne vakten i tillegg er 17. mai, vil du også få godtgjøring for helge- og høytidsarbeid. Om du beholder tilleggene ved overtidsarbeid, vil variere med tanke på hvilken tariffavtale som gjelder. Sjekk med din tillitsvalgte vedrørende hva som gjelder på din arbeidsplass.

De vanligste tilleggene for turnusarbeidere er kvelds-og nattillegg, lørdags-og søndagstillegg og helge- og høytidstillegg. Satsene for disse tilleggene, og tidsrommene de gjelder for, vil fremgå av tariffavtalene og vil være forskjellig avhengig av hvilket tariffområde du er ansatt i.