Til stede på Kommunedirektørforums topplederkonferanse var hundre kommunedirektører/rådmenn fra hele landet.
NSF-lederen spurte retorisk hvorfor sykepleierne, som i utgangspunktet nyter stor tillit i befolkningen, erfarer det som kan oppfattes som mistillit fra arbeidsgivere:
– Lederne i helsevesenet har i utgangspunktet verdens letteste jobb når det kommer til å lede, fordi sykepleierne starter med endeløs tillit til lederne. De ansatte har felles retning, visjon for arbeidet – uansett om du kaller det kall eller ønsket om å hjelpe.
Dette er folk som strømmer til kriser og områder som andre rømmer fra. De er av de tøffeste folkene du kan tenke deg. De er klar til å følge lederne opp på bratte fjelltopper, svømme mellom isflak og arbeide uten særlig søvn eller andre fysiske behov – om lederen bare leder. Lederne får til og med lov til å gjøre feil, om vi sammen kan lære av det. Sykepleierne følger deg som leder til verdens ende og tilbake for pasientene våre.
Veie mat
Men hvorfor har arbeidsgivere da mistillit til sykepleierne, slik det kan forstås når vi blir bedt om å veie mat for å redusere matsvinn, eller får spørsmål om vi egentlig trenger den ekstra personen som fastvakt.
Tillit til lederne reduserer når sykepleierne ikke blir ivaretatt med uniformer tilpasset arbeidet, sko eller turnuser tilpasset til å kunne stå i arbeidet hele livet. Eller når det ikke blir gjort tiltak for å sikre at også min kommune sikrer rekruttering av sykepleiere.
Skyhøy tillit
Sykepleierne har skyhøy tillit hos befolkningen. Sykepleierne er representanter for verdens beste helsetjeneste og assosieres med denne. Sykepleierne har fått sin kompetanse gjennom et utdanningssystem som nyter høy tillit. Med andre ord en faglig tillit tuftet på kompetanse.
Profesjonsutdanningen munner ut i en personlig tillit samfunnet har gitt hver enkelt gjennom autorisasjon. Ansvaret og tilliten må forvaltes i tråd med strenge krav – ellers kan man bli fratatt autorisasjonen.
Mer tid til rapportering
Høy tillit bør bety arbeid med få forholdsregler. Hva er det da som gjør at vi har system som krever mer tid til rapportering av avføring enn å sikre at personen faktisk får mat i seg og kommer seg på do?
Resultatet er stigende mistillit – ikke til lederen i seg selv, men det er stigende mistillit til at systemet – til at helsetjenestesystem har pasient og pårørendes behov som hovedmål.
Stigende mistillit til at topplederne anerkjenner at de ansattes arbeidshelse og jobbhverdag er viktig og et mål i seg selv.
Hvis myndighetene gir mer tillit til fagfolkene uten at det følger ressurser med, er det nytteløst. I verste fall verre enn i dag. Da vil hver enkelt sykepleier stå i umulige prioriteringer om hvem som skal få hjelp. Det øker belastningen for den enkelte og truer befolkningens tillit til helsesystemet.
Vrengebildet av en tillitsreform er hvis det begrenser seg til en tillit fra myndighetene om at «dere klarer litt til», sa, Sverresdatter Larsen.
Vag reform
Sammen med Sverresdatter Larsen, deltok også Helge Eide, områdedirektør i KS og Bjørn Gudbjørgsrud, kommunedirektør i Sandefjord kommune. Alle tre var klar på at regjeringens framstilling av tillitsreformen foreløpig virker vag.
– Kommunene forvalter tillit hele tiden, fra politikere, velgere og befolkningen. Lite av det som ligger i innspillene til tillitsreformen er nytt, men heller en forsterking av det vi allerede arbeider med i dag, sa Helge Eide, mens Bjørn Gudbjørgsrud slo et slag for at reformen må gi solid medbestemmelse for de ansatte og de som utfører tjenestene.