– Det er nødvendig at det satses på begge. Fastlegene og sykepleietjenesten er bærebjelken i førstelinjetjenesten og er gjensidig avhengig av hverandre. Hvis en kommune mangler sykepleiere vil den ikke få rekruttert fastleger. Og det samme andre veien, sier forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen.
– Det er også alvorlig at det er et reelt kutt i sykehusbudsjettene, som fortsatt har etterslep etter pandemien. I denne situasjonen får sykehusene beskjed om å finne omstillingstiltak. Heller ikke kommunene får kompensert for pris- og lønnsvekst og ser et reelt kutt. Dette er dårlig nytt for totalberedskapen.
Hadde forventet mer
Hun merker seg at regjeringen argumenter for at det skal bli mer attraktivt å være fastlege for å løse fastlegekrisen.
– Det er riktig tenkt. Lønn og bedre arbeidsvilkår virker i helsetjenesten, som i andre næringer, når du sliter med rekrutteringen. Ifølge NAV er det ingen annen gruppe som er vanskeligere å rekruttere enn sykepleiere. Derfor hadde vi forventet mer av årets budsjett.
Bør styrke totalberedskapen
– Ved neste korsvei må det settes av penger her til sykepleietjenesten også. I tøffe tider må vi investere klokt og treffsikkert i vårt felles helsevesen. Det handler om å bevare det vi har og styrke totalberedskapen inn mot krevende tider, sier Sverresdatter Larsen.
Hun viser til at noen nødvendige, mindre satsinger ikke veier opp for helheten i helsebudsjettet.
- Helseminister Ingvil Kjerkol kaller helse for et «må-område», ikke et «kan-område». Men det gjenspeiler seg ikke i budsjettforslaget. Budsjettforslaget understøtter heller ikke at regjeringen selv har uttalt at helse er en viktig del av samfunnets totalberedskap, sier Sverresdatter Larsen.
Ikke rom i kommunebudsjettene
Det er heller ikke rom i kommunebudsjettene til regjeringens signaler om å prioritere barn og unges psykiske helse eller generelle lavterskeltilbud i kommunene.
Noen gode signaler
På noen områder er det likevel gode signaler.
Psykisk helse
Regjeringen foreslår 150 millioner til styrking og utvikling av nye tiltak til psykisk helse. 45 millioner er øremerket til helsestasjon- og skolehelsetjeneste.
– Det er bra at det faktisk er øremerket 45 millioner til helsestasjon- og skolehelsetjenesten.
Kompetansemiljø for helsestasjon- og skolehelsetjenesten blir nå etablert under Folkehelseinstituttet.
– Dette er bra og en sak vi har jobbet opp mot flere regjeringer for å få på plass. Det er viktig at miljøet understøtter det brede folkehelsearbeidet som gjøres i disse tjenestene. Det vil fremover bidra til at barn og unge får bedre hjelp, ved at ny kunnskap blir bedre tilgjengelig og gir likere tjenester over hele landet, fortsetter hun.
Sykepleierutdanning
Det ble i 2022 bevilget midler til minst 200 nye utdanningsstillinger for spesialsykepleiere, og det foreslås også midler til tiltaket i 2023. Midlene skal gå til helårseffekt av stillingene opprettet i 2022, samt opprettelse av 200 nye utdanningsstillinger i 2023.
Det er ikke satt av midler til bachelorutdanningen. Det var varslet praksiskontor for rekruttering av sykepleiere, som er helt nødvendig når mangel på praksisplasser er en flaskehals for å utdanne sykepleierne. Men praksiskontor er ikke nevnt i budsjettforslaget.
Heltid
Regjeringen foreslår en heltidspott med søkbare midler til gjennomføring av forsøksprosjekter for økt bruk av heltid og redusert bruk av deltid. Det er også foreslått en opptrappingsplan for heltid og god bemanning i omsorgstjenesten, som det er satt av 15 millioner til.
– Dette er et gjennomslag for oss og en god start. Det er viktig at opptrappingen følges opp fremover i årene som kommer, fortsetter Sverresdatter Larsen.
Distriksløft
Sykepleierforbundet har også spilt inn til regjeringen behovet for et målrettet distriktsløft for å sikre distriktene nok sykepleiere.
– Tiltakene om økt nedskriving av studielån og gratis barnehageplass for alle i Nord-Troms og Finnmark er i tråd med dette. Det er gode tiltak. Men vi trenger en særlig nedskriving av studielån for sykepleiere, på samme måte som det i dag er for lærere og leger. Flere kommuner har sett dette behovet og satt i gang egne tiltak, men det trengs at det tas et større nasjonalt ansvar for å løse sykepleierkrisen i distriktene, avslutter Lill Sverresdatter Larsen.