– Vi er fornøyde med å ha fått gjennomslag for viktige krav i årets oppgjør, sier Gun Hafsaas, forhandlingsleder for Unio i KA-sektoren.
For Unio og Spir sine medlemmer i fellesråd og menighetsråd betyr dette at man får et lønnstillegg på mellom 21 000 og 28 900 kroner.
For ansatte i rettsubjektet Den norske kirke betyr det at man får et lønnstillegg på 4,05 prosent av grunnlønn. Minstelønnssatsene heves tilsvarende. Resultatet gir en samlet ramme på 4,4 prosent, i tråd med frontfaget, og sikrer solid reallønnsvekst.
Oppgjøret inneholder også flere viktige gjennomslag knyttet til rekruttering, livsfasepolitikk og kirkens profesjoner.
Sentrale parter ble enige om lønnstillegg som sikrer alle reallønnsvekst. Samtidig skal en del av rammen fordeles gjennom lokale forhandlinger i bispedømmer, fellesråd og menighetsråd til høsten.
Lokale forhandlinger med tydelige rammer
Det er to år siden det sist ble gjennomført lokale lønnsforhandlinger i rettssubjektet Den norske kirke, og fire år siden det ble gjennomført lokale forhandlinger i fellesråd og menighetsråd.
– Vi hadde helst sett at en større del av oppgjøret ble løst sentralt. Når lokale forhandlinger nå inngår i løsningen, er det viktig at de gjennomføres på en måte som sikrer reelle forhandlinger og gode prosesser lokalt, sier Hafsaas.
Partene er enige om at arbeidet med lokale forhandlinger skal videreføres gjennom et partssammensatt arbeid i tariffperioden. Det skal også gjennomføres en evaluering av årets lokale forhandlinger. De sentrale partene skal bidra til å styrke de lokale forutsetningene for gode forhandlingsprosesser.
De lokale forhandlingene til høsten gjør de tillitsvalgtes rolle viktigere enn på lenge. Unio-forbundene vil tilby opplæring og støtte til tillitsvalgte som skal gjennomføre lokale forhandlinger.
Medlemmer som har spørsmål om oppgjøret eller de lokale prosessene, oppfordres til å ta kontakt med sin tillitsvalgte. Dersom det ikke finnes tillitsvalgt på arbeidsplassen, kontakt ditt forbund for råd og veiledning.
Ny stillingskode: institusjonsdiakon
Unio fikk også gjennomslag for å opprette en egen stillingskode for institusjonsdiakoner. Gjennomslaget bidrar til å følge opp Kirkemøtets vedtak fra 2023 om å styrke diakonalperspektivet ved kirkens tjeneste i samfunnsinstitusjoner, ved å legge bedre til rette for at rettssubjektet Den norske kirke kan ansette diakoner i relevante stillinger.
Den nye stillingskoden bidrar til bedre samsvar mellom Kirkemøtets vedtak, kirkens organisering og den virkeligheten som allerede finnes i samfunnsinstitusjonene. Gjennomslaget synliggjør institusjonsdiakonenes rolle og legger bedre til rette for videre utvikling av denne delen av kirkens diakonale tjeneste.
I denne sammenheng ble det også opprettet en kode i rettsubjektet Den norske kirke som gjør det mulig å ansette diakoner i Døvekirken, på lik linje med eksisterende mulighet for kateketer.
Livsfasepolitikk
Kirkelig sektor står som resten av arbeidslivet overfor utfordringer knyttet til rekruttering, sykefravær og behovet for å beholde kompetente medarbeidere gjennom et langt yrkesliv. Livsfasepolitikken er et viktig verktøy for å møte disse utfordringene. Ansvaret for å utvikle og praktisere livsfasepolitikken ligger hos de lokale partene, men ordningene og mulighetene som finnes, er ikke alltid godt kjent.
Unio fikk gjennomslag for at de sentrale partene skal bidra med informasjon og opplæring om livsfasepolitikken. Økt kunnskap om hvilke muligheter som finnes, kan gjøre det lettere å ta ordningene i bruk lokalt og bidra til at flere ansatte opplever at det er mulig å bli værende i arbeid gjennom ulike faser av yrkeslivet.
Dette handler både om arbeidsmiljø, om å ta vare på kompetanse og om å sikre at ansatte kan stå lenger i arbeid dersom de ønsker det.
– Årets oppgjør gir medlemmene våre reallønnsvekst og inneholder flere viktige gjennomslag. Samtidig styrker det kirkens mulighet til å rekruttere, utvikle og beholde medarbeidere med den kompetansen kirken trenger i årene som kommer, sier Hafsaas.
Nyheter
Unio krever solid reallønnsvekst i Den norske kirke
