Helse- og omsorgstjenestene står overfor store utfordringer fremover, men også muligheter.
– Vi har aldri hatt bedre forutsetninger for å klare denne oppgaven
Samfunnsøkonom Erling Holmøy fra Statistisk sentralbyrå ga et tallbasert bilde av fremtidens utfordringer med hensyn til demografi og endringenes betydning for økonomi og bemanning.
Sofie Høgestøl spurte Holmøy om vi kommer til å ha nok penger og hender.
– Ja, vi kommer til å ha nok penger og nok folk. Norge har aldri hatt flere penger og hender enn i dag, svarte han.
Til applaus fra salen tok Holmøy til orde for høyere lønn til sykepleiere.
– Jeg er økonom, og vi tror på etterspørsel. Vi må øke lønnen til dem det er knapphet på.
Han påpekte at Norge aldri har akseptert ulikhet innenfor helse og utdanning, og er redd vi får et todelt helsevesen hvis det ikke tas grep.
– Det offentlige må ta ansvar. Det er et paradoks for meg at vi nå velger å si at vi ikke har råd til det.
Krig i Norge er ikke usannsynlig
Den litt optimistiske holdningen til Holmøy ble avløst av sykepleier og nestkommanderende i Forsvarets sanitet Marit Strengen. Hun tegnet opp et mørkt, men realistisk bilde av utfordringene vi har med beredskap i en urolig verden med krig også i Europa.
Etter å ha sagt at krig i Norge ikke er usannsynlig, malte Strengen bildet enda mørkere. For moderne krigføring rammer også helseinfrastrukturen. Strengen viste til at vi daglig utsettes for forsøk på cyberangrep.
– Vi må forberede oss på samtidige hendelser. Det er ikke et spørsmål om det vil skje, men når det vil skje. Hva om et sykehus rammes av et cyperangrep under en stor katastrofe? Eller hva om noen tilsetter noe i drikkevannet som går til sykehuset?
Som representant fra Forsvaret sa hun:
– Vi må snakke om det, sammen. Vi må tenke på at det er vi som skal løse en eventuell fremtidig krise eller krig. Det er ikke bare Forsvaret. Jeg tror det er viktig å snakke om truslene. Det øker beredskapen. Og den skapes før kriser, ikke under. Vi har tid til å øve, planlegge og koordinere. Så får vi håpe at vi aldri trenger det. Men det vil være naivt ikke å forberede seg.
KI er litt som sykepleie
Robert Jenssen, som er professor ved UiT Norges arktiske universitet, tok tilhørerne inn i teknologiens muligheter i helsevesenet. Han sammenlignet KI med sykepleie, for begge deler er basert på målinger og observasjoner.
– Man gjør observasjoner og prøver å si noe om hva som kan være en fornuftig beslutning å ta.
Dermed kan KI være en beslutningsstøtte og frigjøre kapasitet. KI kan på sikt brukes til en rekke formål, for eksempel i form av sensorer i hjemmehelsetjenesten eller til å analysere pasientjournaler for å forutsi hvem som er risikopasienter.
Den største utfordringen er ikke rekruttering
– Vi snakker hele tiden om hendene, men hender fungerer dårlig uten ekte intelligens, sa Liv Heidi Brattås Remo, som er sjefsykepleier og avdelingsdirektør i Helsedirektoratet.
Hun viste til at mange ikke anerkjenner behovet for at hendende må tilhøre en person med sykepleiekompetanse.
– Den største utfordringen er ikke å rekruttere sykepleiere, men å beholde og utvikle dem. Vi må jobbe med å utvikle personellet vi har i dag. Der sykepleiere føler at de blir satset på, blir de lenger. Det er dyrt å ikke satse på den kompetansen vi allerede har. Vi har økonomiske muskler til å gjøre noe i Norge.
Resonnementet ble etterfulgt av applaus.
Remo var også opptatt av å bruke sykepleierkompetansen der den trengs.
– Vi fjernet støttefunksjoner, og da blir det travelt. Vi må slutte å bruke sykepleiere som portører osv. Vi trenger helsefagarbeidere i aller høyeste grad, men de skal ikke være løsningen.
Ubesatte sykepleierstillinger gir en negativ spiral
Seniorforsker i SINTEF Solveig Ose pekte på negative effekter av ubesatte stillinger. Blant førstelinjeledere svarer rundt halvparten at de har ubesatte sykepleierstillinger. Aller flest er det i hjemmetjenesten og på sykehjem.
Også Ose fremhevet at vi må bruke lønn som virkemiddel hvis vi skal tiltrekke oss sykepleiekompetanse.
– Sykepleierne som er der, får enda mer å gjøre. Det blir en veldig stor arbeidsbelastning, og de blir utslitte. Det blir en negativ spiral som starter med ubesatte stillinger.
Også Ose kom inn på at sykepleiere mener de gjør oppgaver som andre burde gjort, inkludert kjøkkenpersonell og renholdspersonell. Særlig i kommunene er arbeidsbelastningen høy.
– Kommunene er veldig underfinansiert, jeg mener vi bør begynne der.
Hvem er fremtidens sykepleiere?
Leder for NSF Student Henriette Karlsen Brenna mener vi også burde se litt bakover for å si noe om hvem fremtidens studenter er.
– Vi har mange av de samme kravene som tidligere generasjoner. Men det er mangel på kompetansen vår, så vi kan stille krav. Vi kan enkelt bytte for eksempel avdeling hvis vi ikke blir møtt på kravene våre. Jeg ønsker meg medbestemmelse, fleksibilitet og nok opplæring. Det handler mye om et godt arbeidsmiljø.
Brenna pekte på at dagens studenter allerede fra første dag på studiet får høre at det er et kjempetungt yrke.
– Men mulighetene fremover blir enda flere, ikke minst når det gjelder teknologi. Vi er den første generasjonen som har vokst opp i en heldigital tid.Ta med studenter når teknologi skal utvikles. Da får vi en følelse av at vi er med og utvikler faget.
Kai Øivind Brenden oppsummerte til slutt:
– Vi står overfor ganske store spørsmål, som også berører tilliten i samfunnet. Vi som samfunn må ta noen valg ganske snart. Det er nå vi har muligheten. Det er nå vi må prioritere.
Deltakerne
- Erling Holmøy, samfunnsøkonom, Statistisk sentralbyrå
- Marit Strengen, sykepleier og nestkommanderende, Forsvarets sanitet
- Robert Jenssen, professor, UiT Norges arktiske universitet
- Liv Heidi Brattås Remo, Chief Nursing Officer, Helsedirektoratet
- Solveig Ose, seniorforsker, SINTEF
- Henriette Karlsen Brenna, leder, NSF Student