Sykepleierkongressen 2025 avholdes 26.–27. november i Grieghallen i Bergen. Dagen før ble disse seks prekonferansene gjennomført:
- Forskning for liv og helse
- For liv og helse – om etiske veivalg i livets ytterkanter
- Mangfold i liv og psykisk helse
- Kvinnehelse i arbeidslivet
- Beredskap for liv og helse
- Tidlig innsats for liv og folkehelse
Sverresdatter Larsen innledet prekonferansen For liv og helse – om etiske veivalg i livets ytterkanter, der hun snakket om hva som er et verdig liv, og hvordan sykepleiere kan kan bidra til at folk kan leve verdige liv og dø med verdighet.
– Hva skjer når et liv som ikke lenger er produktivt, oppfattes som mindre verdt? Hva skjer når en gammel mann vet at han ikke anses som «framtid», men som en utgift? Hva skjer når et menneske i livets sluttfase kjenner at verdigheten er blitt en valuta? Dette er ikke bare politikk. Dette er etikk. Og dette er sykepleie, sa Sverresdatter Larsen i sin innledning.
Likeverd i praksis
Nestleder i NSF Kai Øivind Brenden innledet prekonferansen Mangfold i liv og psykisk helse.
– Vi er alle mennesker. Født nakne, sårbare og helt avhengige av omsorg. Enten du er født på Toten eller i Addis Abeba, i trygghet eller uro, i rikdom eller fattigdom, du er like mye verdt. Vi kommer i ulike farger, fasonger og med ulike egenskaper. Vi bærer med oss ulike historier, språk, religioner, seksuelle orienteringer og funksjonsnivåer. Sammen utgjør vi mangfoldet. Det utfordrer oss til å se, lytte og handle, sa han.
I den samme prekonferansen snakket Morten Sommerbakk og hans søster Beate Sommerbakk om hvilken betydning pårørende har for dem som sliter med rus. De løftet frem hvor viktig håp og engasjement fra pårørende er for dem som prøver å kjempe seg ut av rusavhengighet.
Beredskap fra sykepleieperspektivet
Forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen holdt åpningstalen på prekonferansen Beredskap for liv og helse. Hun vektla hvor viktig sykepleieperspektivet er i beredskapstenkningen.
– For beredskap er ikke bygget av prosedyrer alene. Den er bygget av mennesker, av kompetanse, kapasitet og ledelse. Og derfor må sykepleieperspektivet være med når beslutningene tas. Sykepleie er beredskap, fastslo hun i talen.
Forebygging starter med fellesskap
Under prekonferansen Tidlig innsats for liv og folkehelse ble det snakket om viktigheten av forebygging og om tidlig innsats på tvers av profesjoner. Muligheten for å forebygge starter allerede i svangerskapet.
– Men det forebyggende arbeidet ryker på grunn av fireårsperspektivet i politikken, sa Inga Marte Thorkildsen, som er politisk rådgiver i Stine Sofies Stiftelse.
Innlederne var enige i hvor avgjørende fellesskapet er når det gjelder å forebygge. Både barnet og foreldrene trenger en flokk rundt seg, ikke minst når barna blir ungdommer.
– Forebygging starter med fellesskap, sa lederen i Jordmorforbundet Sara Fugledal Wiik.
– Fellesskapet må føles og kjennes, sa sykepleier, aktivist og musiker Marthe Valle.
Lederen for Helsesykepleierne NSF Ann-Karin Swang understreket at helsestasjonene virker både helsefremmende og forebyggende.
– Der møter vi alle jevnt og trutt i barnets første leveår, det er styrken vår. Helsestasjonen og helsesykepleierne er det viktigste sikkerhetsnettet alle barn har.
Deltakerne i panelsamtalen oppfordret helsepersonell til å være tydelige samfunnsaktører som bruker kunnskapen sin til å argumentere for at forebygging må prioriteres.