Vaksinering er så langt mer enn et lite stikk. Det er en monumental logistikkoperasjon som er planlagt og skal gjennomføres i kommunene. Det er et massivt arbeid i form av håndtering av kjemisk materiale, hygiene og smittevern, opplæring og informasjon om prosedyrer for innførsel av medikament på riktig sted, riktig person, til riktig tid og på riktig måte – og det er en enormt viktig dokumentasjons-, evaluerings- og kvalitetssikringsprosess. I tillegg er dette en to-trinnsoperasjon. Neste vaksinedose skal settes innen 21-23 dager.
Dette monumentale arbeidet gjøres av sykepleiere. Disse sykepleierne fortjener enhver applaus de kan få, men disse sykepleiere skal ikke bare applauderes!
Dessverre fremstår arbeidet tilnærmet som usynlig. Det stilles ingen spørsmål fra myndighetene, politikere eller arbeidsgivere så lenge alt fungerer. Arbeidet blir synlig først når det er problemer eller gap i tjenesteforløpet.
FHI og Helsedirektoratet har lagt planer, sammen med blant annet fagforeninger som oss. Kommunene har lagt planer, men stort sett uten å informere tillitsvalgte. Informasjon til sykepleietjenesten – og fra sykepleietjenesten er dermed tilsynelatende svært tilfeldig. Våre tillitsvalgte og våre helsesykepleiere beskriver en prosess med manglende involvering og manglende informasjon. Sykepleierlederne er deltakende, men bundet på hender og føtter av argumenter om kommunal økonomi. KS har en avventende holdning til avtaler med fagforeninger som innebærer merbetaling for merarbeid. Tilsynelatende er det lagt gode planer «for å score mål», men i flere kommuner mangler hele fotballag på banen.
Sykepleiere er sammen med pasientene døgnet rundt, og derfor er vi sentrale i alt av logistikk, organiseringsarbeid og kvalitetssikringsarbeid. Vaksineringsekspertise sitter hos helsesykepleiertjenesten. Manglende involvering av sykepleiere som nøkkelpersonell er dermed en alvorlig risiko for pasientsikkerhet og kvalitet i kommende vaksineringsprosess.
Sykepleierne som skal bringe håp om normalitet gjennom vaksineringsprosess, er de samme sykepleierne som har arbeidet hardt over flere år, og som har hatt en ekstrem risiko, belastning og ansvar fra 12. mars. Det mangler opp mot 6000 sykepleiere på landsbasis, mange av disse mangler på norske sykehjem. De samme arbeidsgiverne som styrer kommunale sykehjem, og som beskriver at de blir kompensert av myndighetene for utgifter knyttet til korona, befaler også sykepleiere til å strekke seg lenger uten ekstra betaling for at vaksinene skal bli satt. Det betyr lange vakter og langt flere vakter. Uten ekstra betalt, og med familier hjemme i jula som venter på dem. Likevel, disse sykepleiere beskriver at deres moral gjør det umulig å ikke stille opp.
Forsker Nina Olsvold skriver: «Sykepleieres fleksible yrkesrolle gir store gevinster for sykehusorganisasjonen, men de hierarkiske sosiale relasjonene mellom sykepleiere og leger koblet med sykepleieres uavgrensede ansvarspraksiser, kan også ha uheldige virkninger. Disse kan grupperes som konsekvenser for pasientsikkerhet og organisatorisk effektivitet, konsekvenser for individuelle sykepleiere i form av moralsk stress, og konsekvenser for anerkjennelsen av sykepleieres bidrag i pasientbehandling og sykehusdrift».
Hennes forskning er relevant også for kommunale sykepleieres uavgrensede ansvarspraksiser. Slik vaksineringen er planlagt minner det sterkt om TegneHannes ironiske stripe hvor sykepleierne til slutt blir bedt om også å være parkeringsvakt – siden de tross alt først er i området.
De sykepleierne som skal gjøre vaksinering, er flere steder de samme som beskriver avvik på arbeid de ikke rekker å få gjort, eller arbeid som blir utført på en måte de omtaler som ikke i tråd med etikk, pasientens integritet, respekt, omtanke eller faglig forsvarlig og omsorgsfull hjelp. Sykepleierne som daglig sliter med å sikre den individuelle pasientens grunnleggende behov, etiske- og relasjonelle mål, samt sørge for nødvendig logistikk, koordinering og faglig ledelse i organisasjonen og helsesystemet.
Ja, sykepleietjenesten er villige til å ta også dette arbeidet, men det må gjøres enten i form av ekstra betalt for særlig belastning - eller i form av at andre oppgaver reduseres. Det er en lederoppgave å gjøre vurdering av hvilke oppgaver som skal reduseres. Avvik må leveres om andre pasienters behov blir nedprioritert eller om tjenestetilbud faller bort som følge av vaksineringsarbeid. Dokumentasjon av virkning og bivirkning av vaksinen er viktig, men også andre mer skjulte sider av vaksineringsarbeidet må dokumenteres og synliggjøres.
Vaksinering er helt strålende, og jeg gleder meg til det blir min tur. Likevel, jeg vet også at dette merarbeidet enten betyr en ekstrem belastning på sykepleierne eller at andre pasienters behov blir nedprioritert. Min oppfordring til sykepleierne er derfor å gjøre arbeidet tilknyttet vaksinering synlig, som nettopp merarbeid. Slik at de blir verdsatt, tatt vare på og får betalt for dette arbeidet. Slik at sårbare pasienters daglige behov synliggjøres og blir ivaretatt også ved kriser eller vaksineringsarbeid. Slik at vaksineringsprosessen kvalitetssikres som vårt felles gode.
I ni måneder har vi ventet på vaksinene. Det er utrolig at denne tiden ikke er blitt benyttet bedre av sentrale myndigheter og kommuner til planlegging og organisering av ressurser tilknyttet vaksinering. Om dette går godt skyldes det en sykepleiertjeneste som strekker seg lengre enn langt.