– Kvalitet bidrar til gjennomføring på studiene, men også til nødvendig kunnskapsutvikling i sjukepleiefaget ute i tjenestene, sa Naustvik til deltakerne på NSFs nasjonale forskning og utdanningskonferanse i Tromsø.
- Masterkompetanse gir sjukepleiere ferdigheter til nytenkning, innovasjon og utvikling – og bidrar til at forskning blir en naturlig del av arbeidshverdagen.
- Vi trenger flere sjukepleiere med mastergrad, doktorgrad og førstelektorkompetanse for å utvikle sjukepleiefaget, og for å skape kvalitet i tjenestene og i utdanningen.
- Sykepleiere ønsker karriereveier. Et viktig virkemiddel for å få flere sjukepleiere til å velge, og til å bli i yrket er å tilrettelegge for muligheter til å ta mastergrad, som er førstevalget for mange.
Det er på høy tid at gradsstrukturen i universitets- og høgskolesektoren (UH-sektoren) også blir gjeldende for sjukepleierutdanningen.
Vi får ikke den kvaliteten vi trenger om utdanningssektoren skal gjøre alt alene. Vi må i større grad se verdien av samhandling, verdien av både UH-sektorens, tjenestenes og studentenes perspektiv. Og ikke minst arbeidsgivernes og myndighetenes. For å bli enige om hvilket kunnskapsnivå vi trenger, må vi ha god dialog med samfunnet vi utdanner til.
I den nye utdanningen ligger det et krav om samhandling mellom utdanningsinstitusjonene og praksistilbyderne. Det betyr behov for tydelige samarbeidsavtaler og flere kombinerte stillinger mellom utdanning og praksisfelt.
I dag er praksisstudiene kanskje den trangeste flaskehalsen for utdanningskapasitet.
Kompetente veiledere
Krav om veiledningskompetanse er forskriftsfestet. Studentene kan kreve at de i praksis får veiledning av kompetente veiledere som har tid til dem, og som kan veilede. Formell veiledningskompetanse gjør praksisveilederne i stand til å se løsninger og til å ta i bruk nye arbeidsmetoder som sikrer både kvalitet og kapasitet i praksisstudiene.
Økt bruk av praksis i poliklinikk, i døgnbehandling og tverrfaglig praksis er uutnyttede muligheter.
EU-direktivenes føringer må diskuteres – simuleringsutstyret i dag er så høyteknologisk at simulering ikke bare er et godt tillegg til, men også et godt alternativ til deler av praksisstudiene. Derfor er vi glad for at Kunnskapsdepartementet har startet et prosjekt, på oppdrag fra Regjeringen, om økt bruk av simulering i sjukepleierutdanningen sammen med de andre nordiske landene.
Digitale veiledningsmuligheter
Fjernveiledning fungerer, og digitale veiledningsmuligheter har blitt mange. Dette gir nye muligheter for avstandsoppfølging i praksisstudiene.
Det er på høy tid at kommunehelsetjenesten får lovfestet ansvar til å stille med praksisplasser på lik linje med spesialisthelsetjenesten – slik regjeringen har lovet i Hurdalsplattformen. Dette vil gjøre det enklere for utdanningssektoren å inngå avtaler om praksisplasser også i rurale strøk.
Vi er opptatt av likeverdige helsetjenester, uansett hvem du er og hvor du bor i landet. Da må vi ha tilgang på sykepleiere også i distriktene. Regjeringen ønsker også at det etableres lokale studiesentre i distriktene. Det kan være et godt bidrag for å sikre at også de som bor i distriktene kan utdanne seg til sykepleier.
Kompetanse
Jeg vil allikevel minne om at det er avgjørende at fagmiljøene i utdanningene i små kommuner oppfyller kravene i studietilsynsforskriften. Etablering av lokale studiesentre må ikke gå på bekostning av kvalitet. For å lykkes trenger distriktene både tilgang på kompetente praksisveiledere og kompetente lærere – sjukepleiere med mastergrad. Både innenfor spesialsjukepleierutdanningene og bachelorutdanningene.
Helsetjenestene har behov for solid kompetanse på flere nivåer. Ikke minst har pasientene, i dag og i fremtiden, behov for en helsetjenester med kompetent helsepersonell, men også sykepleiere som kan drive og utvikle tjenestene videre.
Kvalitetssikret informasjon
Pasienter med kroniske sykdommer har særlig behov for hjelp til å leve med sine sykdommer utenom de to halvtimene med en spesialist i året. Det krever sjukepleiekompetanse. Sjukepleiere har en stadig viktigere rolle i å gi pasienter kvalitetssikret informasjon og behandlingsstøtte, til å bistå pasienten med å planlegge for sitt behandlingsløp, mestring av symptomendringer og livet med en varig sykdom.
Ja visst er det utfordringer i horisonten. Men heldigvis også løsninger. Utvikling av ny teknologi og ny kunnskap vil også gi oss nye muligheter. Satsing på forskning og kunnskapsutvikling vil kunne bidra til at man finner bedre måter å organisere og utøve sjukepleie på. Men det forutsetter at vi følger opp og intensiverer sjukepleieforskningen, innenfor klinisk praksis, utdanning, ledelse og andre områder.
Praksis er flaskehalsen
– Sykepleierutdanningen er virkelig en utdanning vi trenger i fremtiden, sa statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Oddmund Løkensgard Hoel, i sin innledning til utdanning- og forskningskonferansen. – Sykepleierutdanningen er en veldig viktig utdanning for velferdsstaten, siden vi vet at vi kommer til å mangle 20.000 sykepleiere i 2035.
Vi vet at kapasiteten på praksisplasser er en stor utfordring og en flaskehals for å kunne øke utdanningskapasiteten. Da er det gledelig å kunne si at regjeringen i september har inngått en avtale med KS om å styrke kvaliteten og kapasiteten i helse- og sosialfagutdanningene i kommunene, der en av de største flaskehalsene er.
Vi skal også se på hvordan vi kan få kommunene til å se at dette kan være en verdifull rekrutteringsarena for kommunene i framtida. I stedet for å konkurrere på lønn og flytte- og boligdekking, hva med heller å bruke ressursene til å sikre seg praksisstudenter som blir værende i kommunene etterpå.
Enig om simulering
Vi må også gjøre noe i forhold til det du, Silje Naustvik nevnte, om simulering, og det arbeidet har vi nå som smått startet i samarbeid med andre nordiske land.
Vi må også se det totale kompetansebehovet i samfunnet, og ikke bare behovene innen helsesektorene, derfor kommer vi med en stortingsmelding om kompetansebehovene på kort og lengre sikt.
Å utdanne sykepleiere handler om mer en kapasitet, det handler også om kvalitet, slik at vi utdanner sykepleiere som er godt rustet for det som møter dem i et hektisk, krevende og strevsomt arbeidsliv. Vi må sikre at vi har krav som bidrar til god kvalitet i utdanningene og vi må sikre en forskningskompetanse som utvikler fagene videre.
Praksislotteriet
NSF Student-leder, Sigrid Husøy Larsen slapp også til, og hennes budskap var at det er tre faktorer studenter mener skaper kvalitet i utdanningen: Det er god praksis, god undervisning og muligheten til å være student.
– Det såkalte «praksislotteriet» er dessverre noe altfor mange studenter fremdeles opplever. Et lotteri hvor vinneren vår en god praksisveileder, en praksisplass som gir mulighet til å utfordre seg, og ikke minst en praksisperiode som ikke fører til konkurs i studentenes personlige økonomi.
Skal vi kunne håpe på å dekke helsetjenestens behov for sykepleiere, også i distriktet, er vi nødt til å dekke studentens behov for en god praksisperiode. For tro det eller ei, trives man en plass vil man ofte bli værende eller komme tilbake. Dette burde være rimelig enkel matte for de fleste.
Veiledernes kompetanse
Veilederne som møter studentene ute i praksis må ha kompetanse og tid til å veilede. Vi må også kunne kreve at veilederne og praksisplassen vet hva som skal oppnås av læringsmål for perioden. Det krever god kommunikasjon mellom utdanningsinstitusjonene og praksisstedene, og tydeliggjøring av læringsmålene, gjerne i samarbeid med oss i sykepleierforbundet, som daglig får innblikk i studentenes opplevelser av studiet. Enkle grep som mange studenter opplever at ikke fungerer i dag.
Vil ha simulering
I skillet mellom praksis og undervisning har man simulering. NSF Student mener simulering er et godt supplement til praksis, og at det faktisk kan erstatte deler av praksis. Og nei, det skal på ingen måte gå på bekostning av læringsutbyttet. At Kunnskapsdepartementet nå ser på muligheten for å gå rundt EU-direktivet, er et spennende prosjekt som vil sikre muligheten til å utdanne flere sykepleiere. Da må det også være mulig for undervisere å kunne oppdatere seg faglig, og være godt rustet til å lære bort.
Halvparten av studiet, resten av tiden må man bruke på skolen med undervisning, andre læringsaktiviteter og selvstudier. Når man kun er halvparten av tiden på skolen, er det intensivt og mye som skal læres på kort tid. Da er man helt avhengig av at underviserne er gode og strukturerte, og at informasjonen om undervisningen kommer i god tid.
Læringsmål
Vi er avhengig av klare læringsmål, som det for eksempel er i det nasjonale emnet anatomi, fysiologi og biokjemi. Flere nasjonale emner vil sikre lik sluttkompetanse.
Muligheten til å være student ser forskjellig ut fra person til person. Graden av tilrettelegging er nødt til å gjenspeile det mangfoldet vi har av studenter. Vi trenger alle, for å få bredde i sykepleierfaget. Det er ofte små tilrettelegginger som må til, for å sikre den viktige studentstemmen inn i politikken og sikre at de som har barn også har mulighet til å ta sykepleierutdanningen.