Oslo kommune: Krever solid reallønnsvekst for å beholde høyt utdannede

Bildet viser fra venstre, nestleder Bård Eirik Ruud og leder Marianne Lange Krogh i Unio Oslo kommune.

FORHANDLINGSSTART: 25. april startet lønnsoppgjøret for Oslo kommune. Nestleder Bård Eirik Ruud og leder Marianne Lange Krogh i Unio Oslo kommune overleverte kravene på rådhuset. Foto: Arun Ghosh / Utdanningsforbundet

Unios forhandlingsdelegasjon overleverte de første kravene til Oslo kommune i årets lønnsforhandlinger.

 – Vi har forventninger om at lønnsoppgjøret brukes til å prioritere høyt utdannede og kvalifiserte ansatte i kommunen, sier forhandlingsleder for Unio Oslo kommune Marianne Lange Krogh.

Årets forhandlinger i tariffområdet Oslo kommune startet fredag 25. april. Forhandlingsfristen er midnatt natt til 1. mai. Blir det ikke enighet, går forhandlingene til mekling og eventuelt streik sent i mai.

Oslo kommune har ambisjoner, men utfordringer

Oslo kommune ønsker å være en attraktiv arbeidsgiver, og kommunens egne mål viser et høyt ambisjonsnivå innenfor helse og utdanning.

Men dessverre viser tall og statistikk at Oslo kommune ikke har gjort nok for å rekruttere og beholde ansatte med høyere utdanning og den nødvendige kompetansen som må til for å sikre god kvalitet i tjenestene for hovedstadens innbyggere.

– Det er fint med høye ambisjoner, slik byrådets plattform beskriver. Men høye ambisjoner er ikke nok for å ivareta byens befolkning. Ambisjonene må nå settes ut i handling, fastslår Lange Krogh.

I en tid med økte sikkerhetstrusler er en god og stabil offentlig sektor viktigere enn noen gang. Da må kommunen være attraktiv som arbeidsgiver. Det handler om Oslos befolkning og deres trygghet.

Dette krever Unio

  • En sentral håndtering av lønnsoppgjøret som sikrer en solid reallønnsvekst til alle, med et prosentvist tillegg på hele lønnstabellen.

Unio vurderer å komme tilbake med ytterligere krav om avsetning til sentrale lønnsmessige tiltak/justeringer.

Ikke lønnsomt med høy utdanning

Statistikken viser en lønnsutvikling i Oslo kommune med en tydelig lavtlønnsprofil over flere år. I et livslønnsperspektiv er det ikke lønnsomt for flere av Unios grupper å ta høyere utdanning. Til det er lønnsnivået for universitets- og høyskoleutdannede for lavt.

– Ambisjonene til kommunen må nå vises i handling siden verken lønnsnivået eller lønnsutviklingen har vært god nok for våre grupper, sier Lange Krogh.

Hun etterlyser konkrete tiltak fra Oslo kommune:

– Vi må ha en rekrutterende lønnspolitikk, også i Oslo. For vi står i en rekrutteringskrise. Oslo kommune er nødt til å rekruttere flere av våre grupper, sier Lange Krogh.

Disse gruppene omtales som svært viktige i byrådets politiske plattform. Det gjelder store og sentrale velferdsarenaer innenfor barnehage, skole og helse. Og det gjelder i museer, bibliotek og andre kulturinstitusjoner i Oslo.

– Kraften, kvalifikasjonene og kompetansen til våre medlemmer er helt avgjørende for å bygge en robust og solid kommune. Da må Oslo kommune bidra med en rekrutterende lønnspolitikk, sier Lange Krogh.

Om mangelen på kvalifisert arbeidskraft i Oslo kommune

Tall fra 2023/2024:

  • 23 prosent av årsverkene i grunnskolen var bemannet av personell uten lærerutdanning.
  • I videregående skoler var andelen uten lærerutdanning 21 prosent.
  • 15 prosent av årsverkene i barnehagene manglet barnehagelærerutdanning.
  • I helse- og omsorgstjenestene ble over 20 prosent av ledige sykepleiervakter bemannet av personell uten sykepleierutdanning.

Om Unio Oslo kommune

Oslo kommune er et eget tariffområde, og er ikke omfattet av forhandlingene i KS-området. Forhandlingene føres ved Byrådsavdeling for finans.

Lederen for Unio Oslo kommune er Marianne Lange Krogh (Utdanningsforbundet). Bård Eirik Ruud (Norsk Sykepleierforbund) er nestleder. Rolf Stangeland (Unio) er sekretær.

Artikkelen ble først publisert på unio.no.