En tariffavtale gir deg rettigheter knyttet til lønns- og arbeidsvilkår. Tariffavtalene forhandles hvert år, i henholdsvis hovedoppgjør og mellomoppgjør.
I hovedoppgjør forhandles det både om lønn og andre rettigheter i tariffavtalene, som for eksempel pensjonsbestemmelser, arbeidstid og overtidsbetaling. Det er hovedoppgjør annet hvert år.
I mellomoppgjør forhandles det kun om lønn. Det er mellomoppgjør de årene det ikke er hovedoppgjør.
Lønnsoppgjøret i 2024
Lønnsoppgjøret 2024 er et hovedoppgjør. Det betyr at både lønn og andre deler av tariffavtalen er oppe til forhandling.
NSFs rolle i lønnsforhandlingene
NSF er en del av Unio, som omfatter 14 fagforbund med 389 000 medlemmer, og er Norges største hovedorganisasjon for arbeidstakere med høyere utdanning.
I lønnsoppgjørene forhandler Unio på vegne av NSF og de andre forbundene på de ulike tariffområdene. Unio forhandler med arbeidsgivere, som for eksempel KS (kommunene utenom Oslo) og Spekter (helseforetakene).
Norsk Sykepleierforbund (NSF) forhandler som en del av Unio for tariffområdene Spekter, KS, Staten, Oslo kommune, Virke og KA. I NHO gjennomfører NSF forhandlingene selv.
Når starter tariffoppgjørene?
Forhandlingene starter til ulik tid, avhengig av hvem Unio forhandler mot.
Forhandlingene starter først opp for NSFs medlemmer hos Spekter, KS, Staten og Oslo kommune. Forhandlingene for Virke, NHO og KA foregår senere.
Vi vil komme nærmere tilbake til konkrete datoer for forhandlingene når de er fastsatt. Foreløpig er følgende klart:
- Spekter (A-del): Start innledende forhandlinger 9. april.
- KS: Forhandlingsstart 15. april (foreløpig dato).
- Staten: Forhandlingsstart 22. april.
- Oslo kommune: Forhandlingsstart 22. april.
- Virke: Forhandlingsstart 19. juni (foreløpig dato).
- NHO: Forhandlingstidspunkt avtales senere.
- KA: forhandlingsstart 11. juni (foreløpig dato).
Hvem bestemmer hva?
Lønnsoppgjøret gjennomføres først i industrien mellom LO (Fellesforbundet) og NHO (Norsk Industri). Resultatet av disse forhandlingene, den såkalte «ramma», er å regne som en norm for alle andre lønnsoppgjør, inkludert sykepleiernes. Dette kalles frontfagmodellen. Den bygger på at lønnsveksten i hele samfunnet holdes innenfor de rammene som konkurranseutsatt industri (frontfaget) kan tåle. Dette skal tjene norsk økonomi på lang sikt.
Men frontfaget skaper også mekanismer som gjør at lønnen til grupper som sykepleiere ikke løftes mer enn andres gjennom tariffoppgjør. Frontfagsrammen brukes i stor grad som fasit, og ikke en norm.
Streik og lønnsnemnd
Hvis arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden ikke blir enige gjennom forhandlinger, kan NSF og andre Unio-forbund streike.
Målet med streiken er å få arbeidsgiversiden tilbake til forhandlingsbordet for å finne en løsning. Men, for sykepleiere er det vanskelig å få gjennomført en streik, fordi streiker kan stanses dersom myndighetene vurderer at det er fare for liv og helse. NSF får ikke gi sin vurdering av situasjonen før en streik stoppes med det som kalles lønnsnemnd. Nemnda bestemmer resultatet av oppgjøret, som er bindende for begge parter.
Mer informasjon
Interessert i mer om lønnsforhandlingene og flere begreper som overheng og glidning? Les mer om tariffoppgjør på Unios nettsider.
Denne forklarende videoen er laget av Utdanningsforbundet: