Det skriver Morgenbladet i en artikkel (betalingsmur).
Både NSF, Unio og professor i samfunnsøkonomi, Klaus Mohn, har over tid tatt til orde for en mer fleksibel praktisering av frontfagsmodellen og at lønn må brukes som et virkemiddel for å rekruttere og beholde arbeidskraft i offentlig sektor.
– Det er ganske meningsløst å ikke kunne bruke lønn som et virkemiddel for å gjøre yrkene mer attraktive, sier Klaus Mohn, professor i samfunnsøkonom og rektor ved Universitetet i Stavanger til Morgenbladet.
Han er en av flere økonomer som har advart om at frontfagsmodellen kan gjøre staten og kommunene ute av stand til å skaffe den kvalifiserte arbeidskraften de trenger i fremtiden.
Kamp om arbeidskraften
Med dagens store valutainntekter fra oljefondet er det ikke lenger eksportinntekter og skatt som setter grensene for velferd, mener økonomiprofessoren. Den største knapphetsfaktoren nå er arbeidskraft. Han foreslår derfor at frontfagsmodellen må gjøres mer fleksibel, slik at det kan gis ekstra lønnsløft eller opptrappingsplaner for yrkesgrupper i offentlig sektor der mangelen på kvalifisert personell er mest akutt, skriver avisen.
LO er uenige
LO på sin side er uenig med økonomiprofessoren. De mener det ikke er høyere lønnsvekst som må til for å sikre rekruttering til sykepleier- og læreryrkene.
– Den norske modellen for lønnsforhandlinger er nettopp bygget på prinsippet om at man skal hindre lønnskonkurranse. Det skaper nemlig lønns- og prisspiraler, uten å gi flere arbeidsplasser, sier Roger Bjørnstad, sjeføkonom i LO til Morgenbladet.
Sementerer lønnsforskjeller
Unio er en sammenslutning for Sykepleierforbundet, Politiets Fellesforbund, Utdanningsforbundet og flere andre grupper med høyere utdanning. Ifølge Unios beregninger tjener offentlig ansatte med høyere utdanning 130 000–300 000 kroner mindre enn tilsvarende grupper i industrien.
«Fordi frontfagsmodellen omhandler lønnsvekst, ikke lønnsnivåer, bidrar den til å sementere lønnsforskjeller mellom ulike grupper. Dermed gjør frontfagsmodellen det svært vanskelig å utligne urimelige lønnsforskjeller», skriver Unio.
«Men kan dere ikke bare streike dere til høyere lønn uavhengig av hva Fellesforbundet og Norsk Industri er blitt enige om?», spør Morgenbladet.
– Jeg har stått i den lengste streiken i offentlig sektor. Den endte i tvungen lønnsnemnd, sier Unio-leder Steffen Handal til avisen.
Systemet rakner ikke om sykepleiere får høyere lønn
– Men verdiskaping er ikke kun i privat sektor. Det henger jo sammen, du får en verdiskaping i privat sektor fordi vi har sterke offentlige tjenester. Og vi er helt avhengige av at vi også klarer å rekruttere og beholde helt livsnødvendig kompetanse. Det får du ikke gjennom tariffoppgjør som er styrt av frontfaget alene, har forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen tidligere sagt i en kommentar til Sykepleien. Hun utdyper:
– Mitt mandat er å forhandle for sykepleierne, men det angår også andre grupper i offentlig sektor. Den norske modellen hviler på trepartssamarbeidet, og vi har sagt at statsministeren må på banen for å sikre at frontfaget fungerer også for våre grupper – hvis ikke må vi for eksempel få på plass en tiltakspakke med øremerkede lønnsmidler for de gruppene samfunnet nå trenger å beholde, mobilisere og rekruttere, sa Larsen til Sykepleien.