– Førstelinjeledere i kommuner og helseforetak må få bedre vilkår for å lede. Norske sykehjem har ifølge KS et lederspenn med en median på 93 ansatte per leder. Det er eksempler på noen som leder mer enn 300. I norsk arbeidsliv for øvrig viser en større undersøkelse fra 2021 at norske ledere i snitt har 12 medarbeidere som rapporterer til seg (HR Norge, 2021). Da sier det seg selv hvorfor det blir vanskeligere for en leder i helse og følge opp sine ansatte, sier Larsen.
Agenda Kaupangs nye rapport «Førstelinjeledere i døgnkontinuerlige virksomheter» viser at sykepleieledere er så bekymret for faglig forsvarlighet at de vurderer å slutte i jobben. Førstelinjeledere i sykehjem, hjemmesykepleie og somatiske sengeposter i sykehus mangler penger og ansatte med riktig og kompetanse. Samtidig er beslutningsmyndigheten begrenset.
Mange av førstelinjelederne har vurdert å slutte i jobben de siste 12 månedene. For førstelinjeledere i sykehjem gjelder det 75 prosent, mot 71 prosent i hjemmesykepleie og 56 prosent i sykehus. Hovedgrunnene for at lederne har vurdert å slutte er arbeidsbelastning, lønn og manglende lederstøtte.
Bekymret for faglig forsvarlighet
25% av førstelinjelederne er svært ofte eller ofte bekymret for den faglige forsvarligheten. I sykehjem gjelder dette hele 32%.
– Dette er alvorlig. Pasientsikkerhet og ansattes arbeidsmiljø henger nært sammen. Hvis faglig kvalitet oppleves som dårlig øker det risikoen for at sykepleiere slutter. Og det blir vanskelig å rekruttere nye. Det gjelder også ledere, sier Lill Sverresdatter Larsen.
Løsningen for å få bedre vilkår for å lede er å ta ned lederspennet og gi lederne større autonomi. – I helsesektoren kan en leder med ansvar for titalls millioner i budsjett for eksempel oppleve at hen ikke kan gi en medarbeider 10 000 kroner ekstra i lønnspåslag – selv om lederen anser det hadde vært et viktig verktøy i virksomhetens beholde- eller rekrutteringspolitikk. Det henger ikke på greip, mener Sverresdatter Larsen.
Vikarer, kompetanse og rekruttering
Rapporten fra Agenda Kaupang viser at 82 prosent av førstelinjelederne mener det er vanskelig å skaffe vikarer med tilsvarende kompetanse ved korttidsfravær. 67 prosent mener også det er vanskelig å erstatte de som slutter med ansatte med et tilsvarende kompetansenivå. Situasjonen ser ut til å være mest krevende i sykehjem hvor 79 prosent opplever det som vanskelig å rekruttere nytt personell når noen slutter. Tilsvarende tall for somatiske sengeposter i sykehus er 56 prosent.
– Godt arbeidsmiljø kjennetegnes av balanse mellom jobbinnsats og belønning. Belønning omfatter både lønn, faglig utvikling, fleksibilitet, karrieremuligheter, jobbsikkerhet, utviklingsmuligheter og uttelling for utdanning og kompetanse. På alle disse områdene må vi forbedre oss om vi skal lykkes med å beholde og rekruttere sykepleiere og ledere fremover, sier Lill Sverresdatter Larsen.
Rapporten viser også at de døgnkontinuerlige virksomhetene i kommuner og sykehus trenger en annen kompetansesammensetning enn i dag. Samlet sett mener kun 45% at kompetansesammensetningen er i samsvar med behovene.
– Vi må se nærmere på ressurs- og kompetansesituasjonen i sykehjemmene. Terskelen for å få sykehjemsplass er i dag høy. Det betyr at sykehjemmene ivaretar mange alvorlig syke pasienter med sammensatte behov. Det må også reflekteres i ressurser og kompetanse. Den faglige forsvarligheten skal ivaretas.
Om rapporten «Førstelinjeledere i døgnkontinuerlige virksomheter»
Agenda Kaupang har på oppdrag fra Norsk Sykepleierforbund (NSF) gjennomført en kartleggingsundersøkelse blant sykepleieledere. Formålet med kartleggingen har vært å dokumentere status og utfordringsbilder om rammevilkår, ansvar og myndighet, prioriteringer, handlingsrom og arbeidsmiljøforhold blant førstelinjeledere i døgnkontinuerlige virksomheter.
Kontakt
Tore Bollingmo
Kommunikasjonssjef
Tlf : 928 40 1 77
E-post: tore.bollingmo@nsf.no
Ida Spjelkavik
Assisterende kommunikasjonssjef
Tlf: 917 06 514
E-post: ida.spjelkavik@nsf.no