- Vi har lenge visst at belastningen på sykepleierne er stor, det samme gjelder sykepleierlederne. Det er flere grep arbeidsgiverne kan ta. Lederen selv trekker fra en styrking av stabs- og støttefunksjoner, som fagutviklingssykepleier og driftssykepleier, sier Lill Sverresdatter Larsen forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund (NSF).
Agenda Kaupang har på oppdrag fra NSF, kartlagt status og utfordringsbilder knyttet til rammevilkår, ansvar og myndighet, prioriteringer, handlingsrom og arbeidsmiljøforhold innen forskjellige ledernivåer. Undersøkelsen er gjort både i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og i spesialisthelsetjenesten. Kartleggingen er gjennomført som en spørreundersøkelse blant sykepleieledere.
Lederundersøkelsen viser at det, generelt sett, ikke er vesentlig forskjell i hvilke oppgaver lederne bruker tid på i kommunal helse- og omsorgstjeneste og i spesialisthelsetjenesten. Førstelinjeledere bruker mest tid på oppfølging av sykefravær, faglig oppfølging og veiledning av personalet, samt det å være synlige og tilgjengelige for ansatte.
En høyere andel blant mellomledere og toppledere oppgir at de bruker mye tid på samarbeid med tillitsvalgte og verneombud om arbeidsmiljøtiltak på arbeidsplassen. Samlet sett, viser resultatene at tidsbruken på partsamarbeid er lav, og at det er et potensial for bedre partsamarbeid om arbeidsmiljøutvikling.
Et stort flertall, 71 prosent, av lederne sier at den ukentlige arbeidstiden har økt på grunn av pandemien. Kun 50 prosent sier de har blitt helt eller delvis kompensert for merarbeidet.
- Sykepleierledere har som andre i helse- og omsorgssektoren jobbet mye gjennom pandemien, og bør kompenseres for jobben de gjør. Vi ser også at 45 prosent opplever at kravene til jobben forstyrrer hjemme- og familieliv. Press på jobb som går ut over hjemmesituasjonen er ikke en kombinasjon som over tid gir en god helse- og omsorgssektor, sier Lill Sverresdatter Larsen.
De fleste lederne som har besvart undersøkelsen ser for seg å være leder på samme nivå som i dag også fremover, mens om lag 18 prosent ønsker å være leder på et høyere nivå. Det er også en betydelig andel som ikke ser for seg å være leder om fem år fra i dag (hhv. 44 prosent og 42 prosent i kommunal helse- og omsorgstjeneste og spesialisthelsetjenesten). Kjønn og alder ser ut til å være de viktigste forklaringsvariablene for en ønsket fremtidig arbeidssituasjon. En høyere andel menn ønsker å være leder på høyere nivå, mens en høyere andel kvinner ønsker å slutte i jobben som leder.