Angrepet av pasient mens alene på nattevakt - en rwandisk sykepleier forteller

Kanziga Epiphanie, sykepleier ved psykiatrisk sykehus i Rwanda.

Kanziga Epiphanie er sykepleier ved et psykiatrisk sykehus i Rwanda.

Mens Covid-19-pandemien feier over kloden blir sykepleiernes ferdigheter vist for verden når de kjemper mot et svært smittsomt virus uten kur og liten behandling.

I slutten av april rapporterte International Council of Nurses (ICN) at "det er sterke bevis for at sykepleiere opplever høyere nivåer av stress enn noen gang før" og at sykepleiere har høy risiko for stressresponssyndrom, angst, depresjon, posttraumatisk stresslidelse, kronisk sykdom og utbrenthet grunnet umenneskelig arbeidsbelastning og frykten for smitte med risiko for egen og familiens helse (les mer om rapporten på Nursing Times) [1].

Sykepleiere har også vært utsatt for økonomisk press, lange skift med lite å spise eller drikke, og mangel på personlig verneutstyr. Dødsfall hos pasienter og kollegaer påvirker også sykepleiernes psykiske helse. I tillegg rapporteres det om sykepleiere som ble angrepet for å jobbe med covid-19-pasienter og kalt "sykdomsspredere” [2].

Kanziga Epiphanie, en sykepleier på et psykiatrisk sykehus i Rwanda, ble angrepet av en pasient som var innlagt med mistanke om covid-19 smitte. Pasienten brakk armen hennes. Episoden skjedde under lockdown-perioden (grunnet covid-19), og på grunn av mangel på kvalifisert personell jobbet hun nattevakt alene. Bare fire utdannede sykepleiere jobbet på denne isolasjons-avdelingen som ble opprettet i respons til covid-19-utbruddet.

Ofte rapporteres ikke slike tilfeller i Rwanda ettersom sykepleierne er redde for å miste jobben og komme i konflikt med arbeidsgiverne. Dette betyr at mange sykepleiere som blir skadet på jobben selv må betale utgiftene til behandling. Men som medlem av Rwandan Nurses and Midwives Union (RNMU) ble Epiphanie oppfordret til å rapportere hendelsen til Rwanda Social Security Board og kreve refusjon for utgiftene knyttet til behandlingen. RNMU støttet henne også med en advokat i møter med arbeidsgiveren og bidro også med terapi. RNMU brukte senere saken hennes til å få gjennomslag for flere kvalifiserte sykepleiere på vakt på hvert skift. I dag er Epiphanie tilbake på jobb og har det etter forholdene bra.

Dette er kun ett eksempel på hva det rwandiske sykepleierforbundet gjør for sykepleiere og jordmødre i Rwanda, men det viser viktigheten av en sterk sykepleierorganisasjon.  

Av denne grunn jobber Norsk Sykepleierforbund tett med sykepleierforbundet i Rwanda. Siden 2012 har NSF bistått RNMU med å utvikle sin faglige kapasitet, øke innflytelsen på nasjonale myndigheter og heve kompetansen hos sine medlemmer.

Fra sykepleierorganisasjon til sykepleierorganisasjon.

Fra venstre: Sheja Innocent, generalsekretær, og Harerimana Leodomir, provinskoordinator, i det rwandiske sykepleierforbundet (Rwanda Nurses and Midwives Union)
Sheja Innocent, generalsekretær, og Harerimana Leodomir, provinskoordinator, i det rwandiske sykepleierforbundet (Rwanda Nurses and Midwives Union).

[1] https://www.nursingtimes.net/news/mental-health/global-nursing-body-issues-warning-on-nurse-mental-health-during-covid-19-crisis-30-04-2020/

[2] https://www.nursingtimes.net/news/coronavirus/nurses-fighting-coronavirus-facing-abhorrent-abuse-from-public-20-03-2020/