– Statsbudsjettet for 2027 viser per nå at regjeringen ikke følger opp Helsepersonellplan 2040. Skal planen lykkes, må regjeringen sørge for å finansiere den og anerkjenne lønn som et viktig virkemiddel for å rekruttere og beholde helsepersonell, sier forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen.
Det viktigste grepet i regjeringens forslag til statsbudsjett er opprettelsen av et omstillingstilskudd til kommunene på 682 millioner kroner. Det meste av pengene hentes fra eksisterende tilskuddsordninger i kompetanseløftet.
– Kompetansen må brukes enda bedre, og det må sikres at det er nok helsepersonell på jobb som sikrer faglig god kvalitet og profesjonell omsorg for pasienter og brukere. Uten tilstrekkelig kapasitet og helsepersonell svekkes både pasientsikkerheten og kvaliteten i tjenestene, påpeker Sverresdatter Larsen.
– Regjeringen og samarbeidspartiene har fortsatt mulighet til å sikre første finansiering av tiltakene når de fremover skal forhandler om årets statsbudsjett, sier hun.
Den norske helse- og omsorgstjenesten mangler 42 400 årsverk frem mot 2040.
Planen må finansieres
NSF ønsker et bredt politisk forlik om Helsepersonellplan 2040 som forplikter Stortinget og regjeringen på statsbudsjettet for 2027 og fremover. Forbundslederen er tydelig på at kommuneøkonomien må styrkes dersom det skal bli en realitet.
– Skal regjeringens egne ambisjoner i helsepersonellplanen bli til virkelighet, krever det en betydelig styrking av kommunenes økonomi. Samtidig må det investeres i kompetanse og statlig medfinansiering av målrettede lønnstiltak må på plass der rekrutterings- og bemanningsutfordringene er størst. Dette er nøkkelen til en beredskap som holder, sier Sverresdatter Larsen.
Om tiltakene ikke gjennomføres som forutsatt, vil det gå utover kapasitet og kvalitet i helsetjenestene.
Kommunene er grunnmuren
Kommunene må ha økonomiske rammer som står i forhold til ansvaret de har for innbyggerne i helse- og omsorgstjenestene. Når oppgaver overføres til kommunene, må både kompetanse og penger følge med. Kommunenes frie inntekter overskrider i svært liten grad demografi- og kostnadsveksten, og nye oppgaver følges ikke opp med finansiering. Det investeres derfor lite i sterke fagmiljøer og målrettede kompetansetiltak for blant annet spesialsykepleiere og avansert klinisk allmennsykepleie.
– Kommunene er grunnmuren i helse- og omsorgstjenesten. Når kommunene mangler kapasitet og kompetanse, øker presset også på sykehusene. Tjenestene henger tett sammen, sier hun.
Beredskap krever bemanning
Helseberedskap bygges i hverdagen. NSF mener intensivkapasiteten må økes, og at utdanning og tiltak for å beholde intensivsykepleiere er viktig for landets grunnberedskap.
– Vi kan ikke vente til krisen kommer med å skaffe nok helsepersonell og sikre kompetansen i helsetjenestene. Stortinget og regjeringens troverdighet avgjøres av om Helsepersonellplanen følges opp med penger i statsbudsjettet for 2027 og i årene framover, sier forbundslederen.
Beskyttelse mot RS-virus
NSF og faggruppene i forbundet har lenge kjempet for at vaksine mot RS-virus til spedbarn skal bli en del av barnevaksinasjonsprogrammet. Før sommeren ble dette vedtatt av Stortinget og nå følger regjeringen opp.
– Det er veldig bra og på høy tid at de minste barna skal få beskyttelse mot RS-virus. Det er en viktig del av å kunne gi et likeverdig helsetilbud til alle gravide og spedbarn, sier Sverresdatter Larsen.
Samtidig påpeker hun at det er for dårlig at det skal gå enda ett år før vaksinen blir innført. Den blir først en del av vaksinasjonsprogrammet vinteren 2027.
– Vi burde kunne forvente en raskere innføring. Resultatet nå er at jordmødre og annet helsepersonell enda ett år må vurdere den gravides økonomiske situasjon før de kan anbefale den dyre, men helt nødvendige vaksinen, sier hun.
Helsepersonellplan 2040 og omstillingstilskuddet
- Regjeringen bevilger 730,3 mill. kroner til Helsepersonellplan 2040, hvorav 113,3 mill. betegnes som styrking. Hoveddelen består av eksisterende midler, noe som betyr at regjeringen ikke har prioritert en særskilt satsing.
Omstillingstilskudd
Det nye omstillingstilskuddet til kommunene foreslås på 681,7 mill. kroner. 44,7 mill. av disse er friske midler. De resterende midlene hentes fra eksisterende tilskuddsordninger, blant annet kompetanse- og tjenesteutviklingstilskuddet, helseteknologiordningen, lederutdanning, Jobbvinner og tilskudd til veiledning.
Videreutdanning
Lønnstilskuddet til videreutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie avvikles som egen ordning.
Kommuner
Kommuneøkonomi
Frie inntekter øker med 3,2 mrd. kroner utover pris- og lønnsvekst, fordelt med 2,6 mrd. til kommunene og 0,6 mrd. til fylkeskommunene. Regjeringen anslår at 0,5 mrd. gjenstår for kommunesektoren samlet etter demografikostnadene.
Forebygging blant barn og unge
Kommunalt forebyggingsprogram for barn og unge får en foreslått bevilgning på 1,02 mrd. kroner. Av dette er 270,4 mill. bundet til tidligere tilsagn. Utvidelsen består i stor grad av overføringer fra andre tilskuddsordninger.
Helsestasjon og skolehelsetjeneste
Ca. 1,2 mrd. kroner videreføres gjennom særskilt fordeling i kommunerammen. Beløpet er prisjustert, men midlene er ikke øremerket tjenestene.
Helsesykepleiere
Lønnstilskuddet til helsesykepleierutdanning videreføres med 20 mill. kroner.
Sykehusene
Sykehusøkonomi
Driftsbevilgningene øker med 3,06 mrd. kroner utover pris- og lønnsvekst før reduksjoner. Dette omfatter blant annet 2,56 mrd til demografikostnader, 130 mill. til psykisk helsevern og rusbehandling og 60 mill. til beredskap. Etter reduksjoner er nettoøkningen om lag 2,6 mrd. kroner.
Mer aktivitetsbasert sykehusfinansiering
ISF-andelen økes fra 30 til 40 prosent for somatisk behandling og fra 25 til 30 prosent for poliklinisk psykisk helsevern og rusbehandling. Resultatbasert finansiering legges om til en nasjonal insentivordning for kortere ventetider, med 717,4 mill. kroner.
Opptrappingsplanen for psykisk helse
300 mill. kroner til oppfølging av planen og rusreformen. Dette omfatter 70 mill. til døgnkapasitet i psykisk helsevern, 50 mill. til spesialisert rusbehandling for barn og unge, 60 mill. til kommunale lavterskeltilbud, 20 mill. til tiltak for økt levealder og 20 mill. til samarbeid mellom Nav og de kommunale helse- og omsorgstjenestene. De resterende 80 mill. inngår i veksten i kommunenes frie inntekter og er ikke øremerket.
Utdanning
Studieplasser
Det foreslås 150 nye studieplasser fordelt på seks fag, hvorav 30 til sykepleie og 15 til jordmorfag. Dette mener NSF er langt fra det reelle behovet for økt utdanning av sykepleiere og jordmødre.
Praksisplasser
Praksiskapasiteten styrkes ikke. Tvert imot avvikles tilskuddet til veiledning av studenter og ansatte i kommunene som egen ordning og legges inn i omstillingstilskuddet. Flere studieplasser uten praksisplasser og veiledere gir ikke flere sykepleiere.
Pressekontakt
Ønsker du kommentar fra Norsk Sykepleierforbund?
Espen Sare
spesialrådgiver presse og kommunikasjon
mobil: 95 23 69 71