Sykepleier og skuespiller i NRK-serien «LIS» Cathrine Frost innledet Norsk Sykepleierforbunds arrangement «Finn feilene i helsetjenesten» under Arendalsuka torsdag 13. august.
– Det er ikke karakteren AK som er problemet. Hun blir symptomet på et system som ikke fungerer optimalt, sa Frost om avdelingslederen hun spiller i «LIS».
Frost fortalte om egne erfaringer som sykepleier og om møtet med en avdelingsleder som for mange år siden ba henne slutte å sitte og holde en pasient i hånden fordi «vi får ikke betalt for å sitte og holde folk i hånden».
– I dag tror jeg kanskje at jeg møtte en sykepleier som brydde seg så mye at det gjorde litt vondt å gå på jobb, sa Frost.
– En usynlig feil i helsevesenet
NSFs andre nestleder Gro Lillebø mener presset på helsepersonell og ledere er blitt så stort at det truer evnen til å beholde folk i tjenesten.
Hun kjenner igjen virkeligheten Frost beskriver. Som tidligere avdelingssjef ved St. Olavs hospital har hun selv stått i lederklemma.
– «LIS» er faktisk den første serien jeg har sett der jeg har tenkt at her har de faktisk gjort ordentlig god research. Det er veldig mange situasjoner i serien som vi kan kjenne oss igjen i, sa Lillebø.
Hun mener det største problemet ikke nødvendigvis ligger hos den enkelte leder eller sykepleier, men i rammene de arbeider innenfor.
– Det er en av de usynlige feilene i helsevesenet. Det er ikke alltid synlig for folk utenfor helsevesenet, men det er veldig synlig og følbart for oss som jobber her, og for menneskene vi møter, fortalte hun.
Lillebø peker særlig på moralsk stress. Avstanden mellom den omsorgen helsepersonell vet at pasienten trenger, og den omsorgen de faktisk får tid og ressurser til å gi.
– Vi har hatt for mye fokus på hvordan vi skal få folk til å holde ut. Hvorfor tenker vi ikke at vi trenger tiltak som får folk til å bli? sa hun til forsamlingen.
Ledere mangler myndighet til å gjøre jobben
Ifølge Lillebø er manglende handlingsrom et sentralt problem. Hun viser til en SINTEF-undersøkelse for NSF, der bare 5 prosent av lederne oppgir at de selv kan fastsette lønn ved nyansettelser, mens 43 prosent kan tilpasse bemanningen etter pasientenes behov.
– Du kan si at den enkelte leder har ansvar for sin enhet. Men den enkelte leder jobber i et system som ikke gir lederen handlingsrom og myndighet til å gjøre jobben slik lederen burde få gjøre den, sa hun.
Stortinget må satse på faglig ledelse
Lillebø mener regjeringens Helsepersonellplan 2040 må brukes til å styrke faglig ledelse og arbeidsmiljø.
– Stortinget må klare å samle seg om helsepersonellplan 2040 og satse på faglig ledelse i helsetjenesten. Det må gjøres på tvers av partier og som et samlet storting, slo hun fast.
Hun trekker fram Magnet-prinsippene som en mulig modell for å beholde helsepersonell gjennom bedre faglig ledelse, lederutvikling, kompetanseutvikling og systematisk kvalitetsarbeid.
– Noe av det viktigste vi gjør, er å investere i dem vi har, slik at de klarer å bli og ønsker å bli, og slik at det er attraktivt å være på jobb i den offentlige helsetjenesten, sa Lillebø.
Rekruttering løser ikke bemanningsutfordringen
I den påfølgende politikerdebatten var det bred enighet om at bemanningsutfordringene ikke kan løses med rekruttering alene.
Arbeiderpartiets Åse Kristin Ask Bakke, som selv har bakgrunn som sykepleier, viste til at regjeringen anslår et behov for 42 400 flere helsepersonell.
– Det hjelper jo ikke å utdanne flere sykepleiere hvis de ikke står i yrket. Vi må finne ut hvordan vi skal beholde sykepleierne, sa Bakke.
– Sånn helsevesenet vårt er organisert i dag, fungerer det ikke. Vi må se på det grunnleggende. Hvordan skal vi organisere spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten? spurte Bakke retorisk.
FrPs Tom Staahle, som også utdannet sykepleier, etterlyste et nasjonalt program for sykepleiefaglig ledelse.
– Skal du være leder, må du ha tid til å være leder. Det må også være en forventningsavklaring på hva som ligger i den rollen, sa Staahle.
SV-politiker og Arendals fungerende ordfører Inger Brokka de Ruiter beskrev situasjonen i kommunene som kritisk.
– Jeg er ordentlig bekymret for at folk til slutt ikke orker. Da rakner det fullstendig, sa hun.
For Lillebø er konklusjonen klar. Bemanningskrisen kan ikke løses ved å presse dagens ansatte til å løpe raskere.
– Det å satse på ledelse og investere i helsetjenesten er helt nødvendig for at vi skal komme i mål, fastslo Lillebø.