Norsk Sykepleierforbund har mye erfaring og innsikt fra bruk av langvakter i turnus. De aller fleste evalueringene av slike ordninger er positive, og mange ønsker å fortsette med langvakter.
Sentrale faktorer for å oppnå gode effekter av langvakter er lokalt partssamarbeid, frivillighet, veksling mellom arbeidsintensive og mindre arbeidsintensive perioder, ekstra pauser og hvileperioder.
Positive effekter for ansatte og brukere/pasienter
Langvakter har positive effekter for både ansatte og brukere/pasienter, viser evalueringer. Når det gjelder de ansatte, får de færre vaktskifter og bedre mulighet til å planlegge aktiviteter gjennom hele dagen. Beboere og brukere på sin side får færre ansatte å forholde seg til, mer ro og kontinuitet og trygghet.
Forutsetninger for at langvakter skal ha god effekt
Det som er avgjørende for å lykkes med langvakter, er å først etablere et godt lokalt partssamarbeid som involverer tillitsvalgte og medlemmer. Det er konklusjonen i mange evalueringer. Før man tar i bruk langvakter, må det dessuten gjøres en forsvarlighetsvurdering, hvor man blant drøfter helserisikoen ved å jobbe lange vakter.
Langvakter passer ikke for alle, og for NSF er det en viktig forutsetning at slike vakter er frivillig for den enkelte. Det skal også være mulig å gå ut av ordningen og over i en ordinær turnus.
En annen viktig forutsetning for avtale om langvakter, er at vaktene organiseres på en måte som gir veksling mellom arbeidsintensive og mindre arbeidsintensive perioder. En langvakt skal ikke oppleves som en dobbeltvakt. Det må også tilrettelegges for ekstra pauser i løpet av arbeidsdagen. Sist, men ikke minst, må det være tilstrekkelig med hvileperioder mellom vaktene.
En ordning med langvakter bør evalueres jevnlig for å kunne gjøre nødvendige justeringer underveis.
Behov for kunnskap om eventuelle negative konsekvenser
Selv om mange evalueringer viser at det er stor tilfredshet med langvakter, både blant ansatte, ledere og brukere/pasienter, er det behov for mer kunnskap på feltet. Det er forsket lite på konsekvensene av å jobbe turnus med langvakter sammenlignet med tradisjonell turnus.
Tidligere forskning på overtid, dobbeltvakter og lignende viser at lange arbeidsperioder er forbundet med økt risiko for helseskader og uheldige konsekvenser for pasientbehandlingen.
Det er viktig å avklare om langvakter er mer helsebelastende og gir dårligere pasientbehandling enn tradisjonelle vakter på sju-åtte timer med forkortet hviletid mellom vaktene. Det pågår for tiden en studie i regi av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) som blant annet ser på dette.
Høyre ønsker å endre arbeidsmiljøloven
Høyre har tatt til orde for å endre arbeidsmiljøloven, slik at bruken av langvakter kan økes. Norsk Sykepleierforbund kan ikke se at det er behov for å endre arbeidsmiljøloven av den grunn, ettersom den åpner for langvakter allerede i dag.
Arbeidsmiljøloven åpner nemlig for at det kan inngås en avtale mellom arbeidsgiver og tillitsvalgt om vakter med en arbeidstid på inntil 12,5 timer per dag. Loven åpner også for en turnus med vakter på over 12,5 timer gjennom en avtale med sentral fagforening.
NSFs tillitsvalgte inngår et stort antall lokale avtaler om vakter på inntil 12,5 timer både i kommuner og på sykehus. I tillegg har NSF sentralt hittil i 2024 inngått nesten 500 avtaler om vakter på over 12,5 timer. I 2023 ble det inngått totalt 365 slike avtaler. Avtalene inngås oftest for en periode på ett år av gangen, men der ordningene er vellykkede, blir avtalene videreført uten særlige endringer fra år til år.
Dagens lov er ikke til hinder for at man kan avtale bruk av langvakter for en lengre periode enn ett år, slik Høyres innspill kan gi inntrykk av. Årlige evalueringer av arbeidstidsordningen vil uansett være nødvendig, som et ledd i forsvarlighetsvurderingen som arbeidsgiver er pålagt å gjennomføre.
Loven bør endres for å redusere arbeidsbelastningen
Høyre uttrykker også bekymring for sykepleiermangelen og frafall. Norsk Sykepleierforbund mener at det er viktig å rette opp ubalansen som fortsatt eksisterer mellom skift- og turnusarbeid, for å redusere arbeidsbelastningen for sykepleiere. Den nåværende arbeidsmiljøloven reflekterer ikke belastningen som ansatte i turnus har, med hyppige skifter i døgnrytme og forkortet hviletid mellom vaktene.
I tillegg mener vi at loven må endres slik at arbeidstidsforkortelsen også omfatter ansatte som jobber lange vakter hver fjerde helg, og ansatte i rene nattevaktstillinger.
Hva med all praten om nordsjøturnus?
Mange sammenligner bruken av langvakter i helsesektoren med nordsjøturnus eller oljeturnus. Vi vil påpeke at det er helt andre rammer i helsesektoren, og at det derfor kan gi et skjevt bilde å bruke disse begrepene.
I helsesektoren bor man ikke på hotell der man får servert alle måltider og er borte fra alle familiære og sosiale forpliktelser. Sykepleiere og andre helsearbeidere kan derfor ikke bruke fritiden sin til kun restitusjon. Mange har lang reisevei til jobb, slik at mye fritid mellom vakter går med til reise. I tillegg skal man lage mat, vaske klær og hus, og ivareta og følge opp barn, i tillegg til en rekke andre forpliktelser. Langvaktordninger i helsesektoren må derfor ta hensyn til disse faktorene for at det skal være forsvarlig å jobbe på denne måten.