På mange områder har samfunnet utviklet seg. Kvinner har høy utdanning, høy yrkesdeltakelse og formelle rettigheter som tidligere generasjoner bare kunne drømme om. Norge trekkes ofte frem som et av verdens mest likestilte land. Likevel finnes det fortsatt områder der likestilling ikke er like synlig – og kanskje heller ikke like prioritert.
Et av disse områdene er arbeidslivet, særlig i yrker der arbeid med mennesker står i sentrum. I en SINTEF-rapport fra 2023 om relasjonelle og emosjonelle krav i arbeid, trekkes tre forhold særlig frem av ansatte i yrker der man jobber tett på andre mennesker.
Et av disse områdene er arbeidslivet, særlig i yrker der arbeid med mennesker står i sentrum. I en SINTEF-rapport fra 2023 om relasjonelle og emosjonelle krav i arbeid, trekkes tre forhold særlig frem av ansatte i yrker der man jobber tett på andre mennesker.
- Å kjenne på ansvaret for andre
- Å kjenne på at en ikke strekker til
- Å kontinuerlig tilpasse seg andre menneskers behov og følelser
Dette er erfaringer mange i helse- og omsorgsyrker kjenner seg igjen i. Ansvar for andre mennesker er selve kjernen i yrkene. Det er også grunnen til at mange opplever arbeidet som meningsfullt. Samtidig innebærer det et betydelig emosjonelt og faglig ansvar. Når rammene rundt arbeidet er gode - når det er nok folk på jobb, når tiden strekker til og når kompetansen brukes riktig - får vi gode løsninger. Fra 1. januar 2026 er det i arbeidsmiljøloven blitt en tydeliggjøring av arbeidsgivers ansvar for det psykososiale arbeidsmiljø. Arbeidet skal organiseres, planlegges og gjennomføres slik at belastningen på arbeidstakerne er fullt forsvarlig. Nå forventer vi at arbeidsgivere tar dette ansvaret på alvor, også når arbeidstiden skal planlegges. Årsturnus og kalenderplaner må utformes på en måte som tar hensyn til belastningen i arbeidet, slik at vi rigger et arbeidsliv som er bærekraftig inn i fremtiden. Bærekraft innebærer også at det skal legges inn nok tid til restitusjon mellom vakter, familie og egenomsorg. Helsepersonell står i en stor utfordring om dagen. Behovene bare øker i befolkningen, det er høyt tempo og stort ansvar.
Mange tar et personlig ansvar for dette, og velger å redusere stillingsstørrelse for å mestre. Når vi nå trenger flere i helse- og omsorgstjenestene fremover, sier det seg selv at dette ikke er en utvikling vi kan fortsette med.
Derfor handler 8. mars fortsatt om mer enn historie. Den handler om hvordan vi organiserer arbeidslivet i dag, og hvilke yrker og belastninger vi er villige til å se.
Når vi klarer å ta ansvar for arbeidsvilkårene i yrker der mennesker jobber for mennesker, styrker vi ikke bare helsetjenesten. Vi styrker også likestillingen.
Da skaper vi en (k)VINNENDE løsning for fremtiden.