av seniorrådgiver Stina Gustafsson, NSF Rogaland
Tidligere i Nytt og nyttig hadde jeg en artikkel om selvbestemmelse (autonomi) der hovedregel ble behandlet. Nå går jeg inn på noen unntak fra retten til å bestemme selv.
Utgangspunktet for selvbestemmelse er informert samtykke og samtykkekompetanse.
Kan vi bruke tvang?
Dersom loven ikke stiller særskilte formkrav er vilkåret for gyldig samtykke at pasienten viser vilje til å la seg behandle, se pasient- og brukerrettighetsloven § 4-2. Utgangspunktet er som sagt at pasient og bruker har selvbestemmelse og kan si nei til behandling. Samtykkekompetansen vurderes konkret etter hva tiltaket gjelder. Innenfor helseretten er aldersgrensen som hovedregel 16 år, se pasient- og brukerrettighetsloven § 4-4.
Bruk av tvang er i utgangspunktet forbudt og straffbart, med mindre det foreligger grunner som er regulert i lov. Anvendelse av tvang må bygge på et rettslig grunnlag. I enkelte tilfeller er det hjemmel i lovverket for bruk av tvang. Hjemler finnes i psykisk helsevernloven, pasient- og brukerrettighetsloven, helse- og omsorgstjenesteloven, og i smittevernloven. I tillegg kan tvang brukes i forbindelse med nødrett og nødverge.
Det er viktig å være klar over at kravet om faglig forsvarlighet også gjelder ved utførelse av tvang. Det betyr at de metoder som brukes ved tvang skal være alminnelig anerkjent i fagmiljøet. Alle som utfører tvang eller andre lignende tiltak, må ha kjennskap til tiltakets juridiske, etiske og faglige innhold og rammer, og vil i tillegg ha et personlig ansvar for at tiltaket utføres lovlig.
Minst mulig inngripende
Et hovedprinsipp for anvendelse av tvang er at det minst inngripende tiltaket skal anvendes. Det er i tillegg et krav om forholdsmessighet mellom tiltaket og formålet med dette. Det betyr at tvangstiltaket må ha en klart mer positiv effekt enn de negative konsekvensene av tvangsbruken. Det sentrale er hva som er nødvendige og tilstrekkelige tiltak ut fra pasientens behov, og hvor stort inngripen dette gjør i pasient og brukers integritet og verdighet.
Når det gjelder bruk av tvang i somatikken finnes hjemler i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A om helsehjelp til pasienter over 16 år uten samtykke kompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Det skal som hovedregel først prøves tillitsskapende tiltak før det kan brukes tvang. Det er et krav at hvis helsehjelpen ikke gis så kan det medføre vesentlig helseskade for pasienten/brukeren.
For psykisk helsevern gjelder egen tvangslov. Formålet med loven er at den skal sikre at etablering og gjennomføring av psykisk helsevern skjer på en forsvarlig måte og i samsvar med grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper. Loven sier noe om vilkårene for å kunne benytte tvang og hvordan prosess skal være. Det er krav om umiddelbar dokumentasjon av tvangsbruk og kontrollkommisjonen skal føre kontroll med tvangsbruk.
Hjelpeplikt
I norsk rett er alle pålagt en hjelpeplikt når noen er i nød og trenger hjelp. Helsepersonell er i tillegg pålagt en plikt til å yte øyeblikkelig hjelp etter evne når det oppstår en akutt situasjon som krever innsats for å avverge alvorlig helseskade. Det gjelder både i og utenfor arbeidssituasjon, se helsepersonelloven § 7. Pasienters rett til å nekte behandling og hjelp er normalt liten i akutte situasjoner og må som hovedregel vike for helsepersonells hjelpeplikt. Det begrunnes i nødrettsbetraktninger og følger av helsepersonells profesjonsansvar.