Som sykepleier, sandnesgauk, pårørende, tidligere hovedtillitsvalgt i Sandnes og nå fylkesnestleder i Norsk Sykepleierforbund har jeg fulgt debatten rundt eldreomsorgen i Sandnes med stor interesse.Noe av det jeg reagerer mest på er at det kan fremstå som at det ikke er pasientenes behov som er avgjørende for bemanning- og kompetansesammensetningen ved de ulike avdelingene. Både arbeidsgiver og politikere henviser til en politisk vedtatt bemanningsnorm ti år tilbake - og som virksomhetsleder for sykehjem Lindefjeld bekrefter er førende også i dag.
Nå vet både helsepersonell og pårørende at pasientene som var på sykehjem for ti år siden ikke er de samme som i dag. I dag er de eldre og de har et mer sammensatt og komplisert sykdomsbilde, noe som fordrer både god kompetanse og tilstrekkelig bemanning for å kunne ivareta deres pleie og omsorgsbehov.
Nå nyanserer riktignok varaordfører Birkedal bildet noe når han sier at bemanningsnormen vil variere basert på pasientenes behov, uten at det kommer frem i hvor stor grad dette gjøres når man bruker 2014-normen på 2024-pasientene.
Å ha en bemanningsnorm eller pleiefaktor fra 2014, enten man bruker den akkurat som den ble vedtatt for ti år siden eller ei, er for meg litt bekymringsfullt. Er det en plan på at denne skal revurderes?
Hva sier loven?
Det kan være på sin plass å minne politikerne om at det hverken er bemanningsnorm eller kommuneøkonomi som skal styre bemanning og kompetansetilgang på det enkelte vaktskift.
Det er lov om helsepersonell og lov om kommunale helse- og omsorgstjenester som beskriver både helsepersonell og kommunens plikter overfor pasientene.
Alt helsepersonell er pålagt å yte det som heter faglig forsvarlig og omsorgsfull hjelp - mens kommunens systemansvar defineres som «virksomhet som yter helsehjelp skal organiseres slik at helsepersonell blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter».
Sandnes kommune har altså ansvaret for at det er tilstrekkelig bemanning og kompetanse på plass slik at helsepersonell skal kunne yte faglig forsvarlig og omsorgsfull hjelp.
Hvor grensen mellom faglig forsvarlig og faglig uforsvarlig går kan noen ganger være uklart, men loven er også tydelig på at alt helsepersonell har en meldeplikt og skal «av eget tiltak gi tilsynsmyndighetene informasjon om forhold som kan medføre fare for pasientens sikkerhet.
Hva er omsorgsfull hjelp?
Når det gjelder hva som er omsorgsfull hjelp har vi to forskrifter som sier noe om pasientenes rettigheter - og dermed hva Sandnes kommune er pålagt å yte. Kvalitetsforskriften sier blant annet at pasienten har lovfestet rett til å unngå unødig sengeopphold, rett til skjermet privatliv, rett til nødvendig munnhygiene, rett til hjelp i spisesituasjonen og rett til å få ivaretatt personlig hygiene og naturlige funksjoner som det å gå på toalettet når man er trengende.
Forskrift om verdig eldreomsorg - i dagligtale kalt verdighetsgarantien - har som formål å sikre at eldreomsorgen i kommunene tilrettelegges på en slik måte at dette bidrar til en verdig, trygg og meningsfull alderdom. Også verdighetsgarantien gir pasientene lovfestede rettigheter, blant annet til variert og tilstrekkelig kosthold, tilpasset hjelp ved måltider, normal døgnrytme, rett til å komme ut og rett til tilbud om enerom for eldre som bor på helseinstitusjon.
Hvis ikke lovpålagte plikter blir ivaretatt skal helsepersonell melde avvik.
Trygghet for våre?
Jeg har ikke forutsetninger for å uttale meg om den aktuelle situasjonen med en person på vakt i avdelingen på Byhagen Boas da jeg ikke kjenner hverken pasientantall eller deres tilstand - eller om det var planlagt med flere på jobb.
Som sykepleier ville jeg imidlertid funnet det svært utfordrende å imøtekomme kravene i kvalitetsforskriften og verdighetsgarantien hvis jeg var alene med flere pasienter med stort hjelpebehov. Og hvis jeg ikke hadde klart det, måtte jeg meldt avvik slik at lovbruddet både ble dokumentert og kunne gjøres kjent for arbeidsgiver og politikere.
Som pårørende selv forstår jeg godt fortvilelsen til Kristian Marton Jonassen. Kona er det kjæreste han har og av og til er det helt nødvendig at noen står frem og forteller sin egen opplevelse for at rutiner og system skal bli bedre.
Som tillitsvalgt har jeg alltid heiet på avviksmeldinger. De er ikke «riper i lakken», men et forbedringsverktøy til arbeidsgiver/politikere med mål om å oppnå enda bedre tjenester.
Mitt håp er at våre folkevalgte i Sandnes bruker medieoppslag og løypemeldinger som dette for det det er verdt og tar en runde på hvordan kommunens fremtidige helsetjenester skal være.