Kravet om faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp innebærer å sikre at pasienter og andre brukere av helse- og omsorgstjenestene mottar helsehjelp som er over en faglig minstestandard, samtidig som de ikke skal påføres skade, unødig lidelse eller smerte.
Helsepersonell-loven skal beskytte pasienten mot handlinger som ikke er i tråd med forsvarlighetsnormen – og kanskje like viktig; beskytte pasienten mot unnlatelser av å handle i tråd med normen. Forskriftene er med på å gi utfyllende bestemmelser om loven – enten om hele loven eller om en bestemt paragraf. Forskrifter er like bindende som lover.
Forsvarlighetskravet innebærer to typer ansvar som er nær knyttet til hverandre:
Helsepersonells individuelle ansvar – helsepersonell-loven §4
Dette handler om at helsepersonell skal utøve sitt arbeid faglig forsvarlig – herunder å ikke påta seg mer ansvar enn vedkommende har forutsetninger for å klare uten at det innebærer en risiko for pasientsikkerheten. Våre handlinger skal være forsvarlige – og vår unnlatelse av handlinger likeså. Det å ikke handle/iverksette tiltak når man burde kan man således også stilles til individuelt ansvar for.
Arbeidsgivers systemansvar – helsepersonell-lovens §16
Dette handler om at arbeidsgiver skal sørge for å legge forholdene til rette slik at helsepersonell kan ivareta sitt individuelle ansvar – herunder å sørge for tilstrekkelig bemanning og kompetanse, opplæring, sikring av rutiner og dokumentasjon.
Hvor går grensen?
Hva som er faglig forsvarlig vil avhenge av hva som vanligvis bør kunne forventes av helsepersonell i den aktuelle situasjonen og med utgangspunkt i den enkeltes kvalifikasjoner, opplæring og arbeidets art. Forsvarlighetskravet er en rettslig minstestandard og har en viss spennvidde og Statens helsetilsyn understreker at «det må foreligge et kvalifisert avvik fra det som er god praksis før det karakteriseres som uforsvarlig».
Kvalitetsforskriften
«Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene» beskriver i §3 hva pasienter kan kreve av kommunen når det gjelder ivaretakelse av grunnleggende behov. Forskriften gir en god pekepinn på hva som er faglig forsvarlig omsorg, og om helsepersonellet ikke klarer å imøtekomme pasientenes lovfestede rettigheter er det naturlig med både avviksmeldinger og en diskusjon om bemanning, kompetansesammensetning og rutiner.
Kvalitetsforskriften sier blant annet at pasienten har lovfestet rett til å unngå unødig sengeopphold, rett til skjermet privatliv, rett til nødvendig munnhygiene, rett til hjelp i spisesituasjonen og rett til å få ivaretatt personlig hygiene og naturlige funksjoner som det å gå på toalettet når man er trengende.
Verdighetsgarantien
Forskrift om verdig eldreomsorg – i dagligtale kalt verdighetsgarantien – har som formål å sikre at eldreomsorgen i kommunene tilrettelegges på en slik måte at dette bidrar til en verdig, trygg og meningsfull alderdom.
Også verdighetsgarantien gir pasientene lovfestede rettigheter, blant annet til variert og tilstrekkelig kosthold, tilpasset hjelp ved måltider, normal døgnrytme, rett til å komme ut og rett til tilbud om enerom for eldre som bor på helseinstitusjon.
Som for kvalitetsforskriften kan verdighetsgarantien danne grunnlag for en diskusjon om kvaliteten på tjenestene som tilbys på den enkelte arbeidsplass.
Hvordan varsle om uforsvarlig praksis?
Det kan gjøres gjennom muntlig beskjed eller mail til leder, gjennom avviksmeldingssystemet på arbeidsplassen, eller ved å be tillitsvalgte formidle bekymringen til arbeidsgiver.
I tillegg gjøres et oppmerksom på den meldeplikten som er nedfelt i helsepersonellovens §17. “Helsepersonell skal av eget tiltak gi tiltak gi tilsynsmyndighetene informasjon om forhold som kan medføre fare for pasientens sikkerhet”.
Med tilsynsmyndighetene menes her statsforvalteren. Forhold som kan medføre fare for pasientens sikkerhet kan gå på konkrete tiltak/mangel på tiltak, rutiner/mangel på rutiner, utstyr, mangel på bemanning og/eller påkrevd kompetanse eller en kollega med manglende kvalifikasjoner (rus/personlige problemer/ psykisk lidelse). Det beste er om helsepersonell kan meddele sine bekymringer for kvaliteten på tjenesten før det kommer så langt at det er behov for å melde tilsynsmyndighetene.
NSF om faglig forsvarlighet
Norsk Sykepleierforbund har publisert en artikkel som gir en grundig innføring i begrepet faglig forsvarlighet og belyser det ut fra både juridiske og etiske perspektiv. Her finner du mye god informasjon og mye god refleksjon omkring faglig forsvarlig sykepleierpraksis. Du finner også råd om hvordan du som sykepleier kan gå frem om du mener at det er fare for faglig uforsvarlig omsorg på din arbeidsplass.