Siri Rugland Ree, fylkesnestleder, Torgkånå, Aud Hølland Riise, fylkesleder.
Det forskes for lite på kvinnehelse, og sykdommer som rammer kvinner. Det er et manglende kjønnsperspektiv i forskningen på sykdommer som rammer begge kjønn. Mannskroppen er malen og resultatet er dårligere kvalitet på behandlingen kvinner mottar.
Vi har en yrkesskadelovgivning som i likhet med HMS-forskriftene er innrettet for typiske mannsyrker. I tillegg har vi en arbeidsmiljølov som verner skiftarbeidere mer enn turnusarbeidere. Like mange kvinner som menn melder yrkesskader til NAV, men hele 70% av de som får innvilget yrkesskade er menn!
Kvinner har gjennomgående høyere sykefravær enn menn og NSF mener derfor det er et stort behov for mer kunnskap om årsakene til dette.
Høyt sykefravær, manglende kompetanse på kvinnehelse og sykepleiemangel, henger nøye sammen fordi kvinner ikke får tilstrekkelig hjelp med sine sykdommer og plager. Vi vet at 80 % av ansatte i helse og omsorgstjenesten er kvinner, det forklarer det høye sykefraværet.
En av fem sykepleiere slutter i yrket før det er gått ti år. Begrunnelsen er ofte høy fysisk og emosjonell belastning, lav bemanning og krevende turnus ordninger. Dette er også noen av årsakene til at sykepleiere går av med pensjon i en alder av 58 år. HMS- arbeidet tar ikke innover seg de forholdene kvinner i helsetjenesten utsettes for.
Den samfunnsøkonomiske gevinsten ved å likestille kvinnehelse med mannshelse er åpenbar. Et likestilt samfunn er et godt samfunn, og større fokus på kvinnehelse er kanskje den beste investeringen vi kan gjøre. Flere og friskere helsepersonell vil derfor gjøre oss mer likestilt. Vi håper våre politikere ser sammenhengen mellom kvinnehelse og arbeidsliv og oppfordrer helsepersonellkommisjonen og kvinnehelseutvalget til å ta seg en alvorsprat.