Denne uka har vi hatt ekstraordinært landsmøte i Norsk Sykepleierforbund for å revidere vedtektene våre. Det høres kanskje tørt ut. Men vedtektene er intet mindre enn en grunnmur. De handler i bunn og grunn om hvem vi er til for, hva oppdraget vårt er, og hvordan det skal utføres. Vi er klarere enn noen gang til å flytte fjellene som står foran oss i helsetjenestene.
Ventetidsløftet er en god start
Vår posisjon som fagforening for den største profesjonen innenfor helsesektoren, og med over 130 000 medlemmer, gjør at samarbeidet med den til enhver tid sittende regjering og helseminister er viktig for begge parter. Ventetidsløftet til helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre var et svar på mye av det NSF har etterlyst gjennom flere år.
Vi har jobbet aktivt for at det skal legges til rette for en kunnskapsbasert og myndighetsstyrt utvikling når det gjelder ansvar- og oppgavedelingen i sykepleietjenesten, som også omfatter andre grupper enn sykepleiere og helsefagarbeidere. Det er et stort behov for at helsepersonell får frigjort tid og ressurser til pasientrettet arbeid. Ny teknologi betyr et kontinuerlig behov for å utvikle helse- og omsorgstjenestene, og vi sykepleiere har en helt avgjørende rolle i utviklingen av ny teknologi og digitalisering i helsesektoren.
Derfor har samarbeidet rundt ventetidsløftet vært veldig viktig og en god start på et nødvendig arbeid som alle partene i arbeidslivet må jobbe sammen om. I samarbeidsgruppa diskuterer vi hva vi kan gjøre for å få ned ventelistene. Vi har blant annet blitt enige om viktige premisser for ansvars- og oppgavedeling.
Riktig ansvars- og oppgavedeling er avgjørende
Riktig ansvars- og oppgavedeling er avgjørende, slik det er beskrevet i vårt notat Ansvars- og oppgavedeling i et sykepleierperspektiv.
Men dessverre er ikke alt rosenrødt. Vi har arbeidet frem et premiss for faglig ledelse, men det er ikke implementert lenger enn til ministeren og de regionale helseforetakene. Sykehusene kjører på som før med prosedyrer og oppgavefokus. Digitalisering skjer stort sett bare på ventelistene, og ikke i sykepleietjenestene. Sykefraværet er urovekkende høyt, og høyest blant våre grupper – helt uten at regjeringen vil gjøre noe med verken HMS-forskriften eller yrkesskadereglementet.
Det er avgjørende å få bedre rammevilkår for faglig utvikling i team og for å utøve sykepleiefaglig ledelse, for slik å bidra til en faglig forsvarlig, samordnet og effektiv helsetjeneste av høy kvalitet. Det er ikke bare ventelistene som må ned, det må også arbeidsbelastningen. Skal kommuner og sykehus vinne kampen om sykepleierne, må lønns- og arbeidsvilkårene bedres betraktelig.
Vestres lytteposter
Både Jan Christian Vestre og jeg deltok på Helsedagen 2024. Der oppsummerte han sine første sju måneder som helse- og omsorgsminister. Vestre fortalte at noe av det viktigste for han er å møte dem som er nærmest pasientene, fordi det da ofte oppstår gode samtaler om hva som virker, og hva vi bør gjøre annerledes.
Vestre har beskrevet oss sykepleiere som veldig viktige lytteposter. Han har sagt at han har møtt altfor mange sykepleiere som forteller at de går fra jobben utslitte på grunn av for stort arbeidspress. Det er fint å føle seg hørt, men det holder ikke med god dialog hvis det ikke gjøres noe merkbart med arbeidspresset.
Sykepleiermangelen bekymrer folk flest. I Helsepolitisk barometer 2024, en undersøkelse som gjennomføres av Kantar hvert år, svarer ni av ti blant de spurte i befolkningen at sykepleiermangelen påvirker pasientsikkerheten i ganske stor grad eller i svært stor grad.
Mangelen på helsepersonell krever flere tiltak
Vestre sa på helsedagen at vi skal klare å beholde personell. Han snakket varmt om samhandling, kreativitet og nytenkning. Han understreket viktigheten av god ledelse, mindre lederspenn og mer fleksibilitet. Vi stiller oss bak alt dette. Viktigheten av å gjøre noe med lederspennet var jo noe av det første jeg tok opp med han.
Samtidig er det verdt å merke seg advarselen fra forsker Erling Holmøy i SSB: Det vil ikke være mulig å begrense vekst i private helse- og omsorgstjenester dersom det offentlige tilbudet oppleves som for dårlig. Derfor må regjeringen bruke andre styringssignaler enn Helsepersonellkommisjonens premiss, som sier at det fremover ikke kan være en større andel av arbeidsstokken som jobber i helse enn gjør er i dag. Det er kort og godt ikke realistisk, med mindre man ønsker fast-track mot et todelt helsevesen.
Og som den samme Holmøy sier: En velfungerende økonomi kjennetegnes av at den flytter ressurser dit hvor den samlede betalingsviljen er størst.
Det haster før stortingsvalget
Det er under ett år til stortingsvalget neste år. Helsepolitikk er den saken norske velgere rangerer aller høyest. Regjeringen, med helseministeren i spissen, bør kjenne sin besøkelsestid om de skal klare å overbevise flere velgere. Samtidig forbereder vi oss også denne gangen på et godt samarbeid med en eventuell ny helseminister.
Jeg har flere ganger pekt på at utfordringene i helsesektoren krever engasjement fra alle partier og fra flere departementer enn Helse- og omsorgsdepartementet. Vi trenger et tverrpolitisk helseforlik. Så utfordringen på vegne av medlemmene i Norsk Sykepleierforbund er:
Hva mer vil dere gjøre fremover for å rekruttere og beholde sykepleiere, landets politikere?