A – Avansert klinisk allmennsykepleie (AKS)
Kommunehelsetjenesten får stadig mer avanserte oppgaver. Det gjør at det er behov for å forsterke kompetansen i kommunene. Allmennsykepleiere gir økt tilgjengelighet til nødvendige helsetjenester. I 2021 fikk de første AKS-sykepleierne spesialistgodkjenning.
I 2022 ga regjeringen 12 millioner kroner til kommuner som har ansatte som tar AKS-masterutdanningen. Totalt 79 kommuner (noen bydeler) sendte inn søknader. 37 av de fikk avslag på en eller flere søknader fra kvalifiserte søkere. Dette sa vi klart i fra at måtte ordnes opp i. Det ble i år søkt for dobbelt så mye som det var avsatt i ordningen. Det er altså veldig mange kommuner som tilfredsstiller kriteriene, men som ikke får støtte.
I statsbudsjettet er det foreslått å bevilge 13 millioner kroner i 2023. Altså én million mer til ordningen. Det er ikke nok.
I regi av Tørn-prosjektet inviterer KS motiverte kommuner til å delta i en ny pilot for utvikling av ny oppgavedeling hvor AKS-kompetanse inngår. Hensikten med piloten er at deltakende kommuner bruker tilgjengelig AKS-kompetanse på en målrettet måte i ny oppgavedeling i helse- og omsorgstjenestene. Dette innebærer å utforske samspillet mellom AKS-kompetanse og annen knapp helsefaglig kompetanse for å gjøre bruk av den totale kompetansebeholdningen til det beste for brukerne.
B - Beredskap
På vakt for Norge – er vi rustet for neste krise? var tittelen på NSFs arrangement under Arendalsuka. Forsvarssjef Eirik Kristoffersen var tydelig på at landets forsvar er helt avhengig av en velfungerende helsetjeneste, ikke minst i beredskap og kriser.
Vi må både løse sykepleiermangelen og styrke helsetjenesten for å møte de utfordringene Norge står overfor i dag og i nær fremtid. Vi så det under pandemien. Det stilles store krav til sykepleieledere. Det kan bli stilt enda større krav om krigen skulle bre seg ut over Ukrainas landegrenser. Vi ser at Forsvaret styrker sin beredskap. Heimevernet og Sivilforsvaret er mobilisert. Vi må gjøre det samme.
C – Covid-19 som yrkessykdom
Ni av ti får avslag på covid-19 som yrkessykdom. Det store flertallet av innmeldte saker til Nav kommer fra helsearbeidere. Mange av dem er sykepleiere.
Sykepleiere har stått i front i pandemien. I begynnelsen var det dårlig tilgang på smittevernutstyr, og tidvis var det varierende kvalitet på smittevernutstyret. Når vi ser at Nav gjør langt strengere vurderinger for covid-19 som yrkessykdom enn for andre sykdommer, mener vi at det er uetisk.
Norsk Sykepleierforbund bistår en rekke medlemmer med blant annet advokathjelp. Vi mener Nav er for strenge når de avslår så mange saker som de gjør. Når vi går inn og hjelper dem som tar kontakt med oss, ser vi at flere får gjennomslag.
D - Dyrtid
Det var vel få som ved slutten av 2021 forutså at vi kom til å få en så omfattende og lang krig i Europa med påfølgende flyktningkrise, strømkrise og enorm inflasjon.
Statsminister Støre har beskrevet tiden vi er i nå som en ny «dyrtid». Det har Norge opplevd før, men det er så lenge siden at jeg og mange andre godt voksne, født på 70- og 80- og 90-tallet aldri har opplevd noe annet enn vekst i økonomien.
For helsetjenestens del har krise i form av enorme bemanning- og ressursutfordringer vært varslet lenge. Vi er allerede i en ganske utfordrende situasjon mange steder. Kanskje kan dyrtiden tvinge fram løsningene kjappere?
Les mer om hva jeg har skrevet om dyrtid og fremtidens helsetjeneste.
E – Erstatning etter vaksineskade
Etter en ti år lang kamp mot staten vant sykepleieren frem. Det er nå slått fast at staten er erstatningsansvarlig etter at hun utviklet ME som følge av svineinfluensavaksinen Pandemrix. Norsk Sykepleierforbund har bistått medlemmet i saken, som ble vunnet både i tingretten og i lagmannsretten.
NSF forventer at Norsk pasientskadeerstatning innretter sin praksis i tråd med Høyesteretts- og lagmannsrettens dommer. Den nye dommen vil få betydning for skader og sykdommer etter koronavaksinering.
F – Forskning
Det må settes av mer tid til forskning. Jeg mener sykepleiere innen akademia bør få satt av lengre perioder til forskning heller enn å forsøke å skvise dette inn mellom undervisning og veiledning.
Sykepleieres doktorgradsavhandlinger viser et stort spekter av problemstillinger og jeg er glad for å se at en del forsker på organisering av helsetjenestene. Jeg kunne ønske meg enda mer forskning på intervensjoner for å se hva som faktisk virker.
Helsevesenet innfører ulike sykepleieintervensjoner uten å ha solid nok kunnskapsgrunnlag for å vite hva som fungerer. Dette får stor betydning for ressursbruk og organisering, og ikke minst for pasientenes sikkerhet.
G - Gullnåler
I Norsk Sykepleierforbund deler vi ut gullnåler til medlemmer med 30 års medlemskap. Kompetent, engasjert gjeng med historier vi lærer av, og bærere av både helsetjenestene og NSF på mange slags vis. Heia oss!
H – Helsepersonellkommisjonen
I hele år har den regjeringsoppnevnte helsepersonellkommisjonen jobbet med sin utredning. Den legges fram 1. februar 2023.
Ifølge mandatet er formålet at kommisjonen skal etablere et kunnskapsgrunnlag og foreslå treffsikre tiltak i årene framover for å utdanne, rekruttere og beholde kvalifisert personell i helse- og omsorgstjenesten i hele landet, for å møte utfordringene i helse- og omsorgstjenestene på kort og lang sikt.
NSF var fornøyd med at regjeringen oppnevnte en slik kommisjon. Det var nemlig et av flere tiltak vi spilte inn til regjeringsforhandlingene på Hurdal. Vi mener det er nødvendig at det gjøres et grundig arbeid for å kunne legge en plan og igangsette målrettede tiltak for å imøtekomme den økende helsepersonellmangelen.
NSF er representert med et medlem i kommisjonen; Torbjørn Solberg, som er forbundsstyremedlem i NSF og virksomhetsleder i Bodø kommune.
I – Intensivkapasitet
Gjennom hele pandemien har intensivkapasiteten vært det mest kritiske for å kunne gi alvorlig koronasyke livsviktig helsehjelp. Allerede før pandemien har både NSF og riksrevisjonen meldt ifra om at intensivkapasiteten er for lav i Norge. Det største hinderet for å øke kapasiteten er for få intensivsykepleiere, har vi hevdet. Da koronakommisjonen la fram sin rapport i mai, fikk vi dette bekreftet:
– Det er svært alvorlig at dekningen av intensivsykepleiere ikke var bedre da pandemien brøt ut. Ansvaret ligger hos helse- og omsorgsdepartementet, som øverste myndighet, sa Egil Matsen, som ledet koronakommisjonens arbeid, under fremleggingen av rapporten.
Rapporten framhever mangelen på personell, og særlig intensivsykepleiere, samt mangelen på utstyr.
– Jeg er glad for at også kommisjonen ser at vi er for få intensivsykepleiere i Norge. Det har jeg snakket om gjennom hele pandemien, på vegne av vår gruppe, uttalte Paula Lykke som leder Intensivsykepleierne NSF.
J - Jordmormangel
Prekær jordmormangel er en lenge varslet krise som reduserer pasientsikkerheten og kvaliteten i fødetilbudet. En alvorlig konsekvens av at helsesystemet ikke er rigget på befolkningens premisser. Fødselsomsorgen bærer preg av å ha blitt redusert til en minimumstjeneste.
Arbeidsbelastning er tøff og har vært det over lang tid. Samtidig holdes jordmorbemanningen kunstig lav. Høyere lønn og redusert arbeidsbelastning er det som akutt skal til for å beholde og rekruttere jordmødre.
K - Kontradiksjonsrett
Vi vil bli hørt før en streik stoppes med tvungen lønnsnemd. Kontradiksjon betyr motsigelse. Det kontradiktoriske prinsipp handler om at begge parter i en sak skal få si sin mening.
NSF ønsker å ha retten til å kunne beskrive fra sitt perspektiv om det er fare for liv og helse, før en streik blir avblåst med tvungen lønnsnemnd. Dette spilte vi inn i et møte med arbeidsministeren 25. januar.
På bakgrunn av den debatten leverte Rødt inn et forslag til Stortinget i mars i år, om å endre reglene for bruken av tvungen lønnsnemnd. Arbeids- og sosialkomiteen har behandlet forslaget og levert sin innstilling: De vendte tommelen ned.
L - Lønnskamp
Det handler om deg og din lønn, men mer overordnet handler tariffoppgjør om at vi som befolkning skal tilby en lønn som sikrer livsnødvendig kompetanse til livsnødvendige helsetjenester. Dette er en bemanningskamp like mye som lønnskamp. En kamp for vår felles helse- og omsorgstjeneste og mulighet til å bo og leve gode liv over hele landet.
I årets tariffoppgjør ble det enighet i alle de fire store tariffområdene for Norsk Sykepleierforbund; Spekter, KS, Oslo kommune og staten. Vi kom fram til et resultat som vi opplevde var et steg i riktig retning, selv om det ikke var godt nok til å løse sykepleierkrisen.
M - Modig stå opp for menneskeverdet
Skytingen ved London pub rystet, sjokkerte og skremte oss.
Over hele verden ser vi at menneskeverdet og menneskerettighetene utfordres. Av ekstremister, konservative religiøse og av autoritære ledere. Selv i demokratier, som USA. Seksualiteten er noe av det første som blir angrepet. Kvinners seksualitet skal kues, skjeve skal straffes og helst forsvinne. Dette er farlige strømninger vi må stå opp mot.
Å stå opp mot dårlige holdninger, trakassering, rasisme, fordommer og hat krever mot. Mot er en egenskap som blir sterkere når vi står sammen. Som homoaktivisten Kim Friele så godt sa det: «Mot er en bølge som river alle med seg, også de som ikke tør».
Når sykepleiere, sterkere sammen, står modig opp for menneskeverdet, så tør flere å gjøre det samme. Det er en daglig kamp det er verdt å ta. For at alle våre venner og medborgere skal ha rett til å gå hånd i hånd gjennom byen i fred, og kunne våkne trygt ved siden av den de elsker.
N - Nasjonalt kompetansemiljø for helsestasjon- og skolehelsetjenesten
Dette er en stor dag, sa en beveget Ann Karin Swang, leder for Landsgruppen av helsesykepleiere da det ble kunngjort at et nasjonalt kompetansemiljø for helsestasjon- og skolehelsetjenesten skal etableres i Levanger. NSF har i lang tid jobbet for et kompetansemiljø for helsestasjon og skolehelsetjenesten. Det er etterlengtet å få mer forskning og utvikling på feltet. Landsgruppen av helsesykepleiere har sammen med andre krefter i NSF kjempet for et kompetansemiljø helt siden 2008. Så dette er et viktig gjennomslag.
O – Oppgavedeling
Norsk Sykepleierforbund har gjennom mange år jobbet for og etterlyst en mer systematisk gjennomgang av oppgavedeling, der det sees på oppgavene til alle profesjoner i helsesektoren.
Det handler om kompetanse og ansvar, og mer enn enkeltprosedyrer eller enkeltoppgaver. Vi må snakke mer om teamarbeid og utvikling av felles ansvar og riktig ansvarsfordeling, slik at tjenestene blir mer effektive og bedre.
P - På jobb for deg
Hvert sekund, hele døgnet rundt skrives historier rundt om i landet. Historier om mennesker sine møter med sykepleiere som er på jobb for deg. Vi har lyst til å fortelle noen av disse historiene. Vise fram alle de som alltid er der, og bruker sin unike kompetanse for deg.
«På jobb for deg» skal gi oss historiene og menneskene. Vise fram det som er spennende, det som er engasjerende, nært, trist, morsomt, interessant og viktig i norsk helsevesen.
«På jobb for deg » skal gjøre dette gjennom filmreportasjer, gjennom episoder av Sykepleierpodden spesial, på nettsiden, på Facebook og på Instagram.
Sykepleierne Ida Gerø og Vemund Varg har tatt på seg oppdraget med å dra ut og finne alle de gode historiene som viser fram verdens beste – og tøffeste – yrke.
Q – and A
Jeg får utrolig mange fine meldinger fra dere gjennom sosiale medier, som gjør meg i stand til å gjøre jobben min på den måten jeg gjør. Dere informerer om ståa i kommuner og på sykehus, i distrikt og i byer og dere stiller gode spørsmål. Noen ganger er det spørsmål jeg aldri har tenkt på, mens andre ganger henvender jeg dere videre til lokal tillitsvalgt eller fylkeskontor, eller til vår Q and A på vår nettside: Ofte stilte spørsmål
R – Rettsak om rett til heltid
I april 2019 stilte fire spesialsykepleiere krav om fortrinnsrett til en ledig stilling i seksjon nyfødtintensiv ved Sykehuset Østfold. Sykehuset avslo kravet, og sykepleierne brakte saken inn for Tvisteløsningsnemnda. Nemnda ga sykepleierne medhold. Ledelsen ved Sykehuset Østfold bestemte seg imidlertid for å ikke følge nemndas vedtak, og saksøkte de fire sykepleierne for å få avklart forståelsen av regelverket rundt fortrinnsretten. Lagmannsretten har konkludert med at Tvisteløsningsnemndas vedtak ikke gir rett til utvidet stilling.
De fire deltidsansatte sykepleierne ved Sykehuset Østfold anket i august saken sin til Høyesterett, med støtte fra NSF. Høyesteretts ankeutvalg har besluttet at retten ikke skal behandle saken.
Dermed blir lagmannsrettens dom til de fire stående. Den ga oppreisningserstatning på 15 000 kroner til de fire. Parallelt med saken har tre av de fire fått full stilling ved sykehuset i Østfold, mens en har sluttet for å gå over i full stilling i kommunen.
S – Sykepleiekrise
Hele landet opplever mangel på sykepleiere. Kommunene sier at sykepleiere er den yrkesgruppa som er mest utfordrende å rekruttere.
– Vi er jo få, så belastningen blir større på oss som er her, og da får vi mindre tid til brukere og pasienter, forteller Marte Stabell. Hun er sykepleier i Måsøy kommune, en kommune som har fått kjenne på sykepleiermangelen. Halvparten av kommunens sykepleierstillinger er ubesatte.
Sykepleierforbundet forventer at midlene i statsbudsjettet satt av til å gjøre det mer attraktivt å være fastlege, følges opp med tilsvarende satsing på sykepleietjenesten.
T - Teknologisamarbeid med NHO
NSF og NHO har inngått et samarbeid med mål om å sammen finne de gode løsningene og sette retning for et velferdsteknologiløft i helsetjenestene.
Sammen har NSF og NHO en unik posisjon til å skape dialog mellom fagfolk i helsetjenesten og leverandører av teknologiske løsninger, samt formidle verdien av investering i velferdsteknologi. Det er en forutsetning for å realisere innovasjon i helse- og omsorgssektoren. Vi sier at sykepleiere er sterkere sammen. På dette feltet er sykepleiere enda sterkere sammen med NHO.
U - Ukraina
Helt fra krigen i Ukraina brøt ut, har NSF vært klare på at vi forventer av norske myndigheter tar et ansvar for flyktningene. NSF har, i samarbeid med vår faggruppe for migrasjonshelse og flerkulturell sykepleie, gitt råd til helseministeren om hva vi mener det vil være særlig viktig å prioritere for å gi flyktningene helsehjelp. Vi har fulgt situasjonen tett, og bidratt som lagspiller og rådgiver for helsemyndighetene.
Les det jeg skrev om at sykepleiere er sentrale i helsehjelp til flykninger.
V – Vikar-innleie øker
Norsk Sykepleierforbund har siden 2012 systematisk kartlagt hvor mye penger norske kommuner og helseforetak bruker på innleie av helsepersonell. I desember i år kunne vi offentliggjøre at norske kommuner brukte 1,76 milliarder kroner på vikarer, og helseforetakene brukte 647,7 millioner kroner på vikartjenester i 2021.
Helseforetakene har de siste tre årene brukt mer penger på vikartjenester. Det er en kortsiktig og dyr løsning. Vi vil få bedre helsetjenester ved å ha faste ansatte, det gir stabilitet til pasientene, pårørende, arbeidsgiver og ansatte.
X – «Xsykdom» den neste pandemien
Vi vet det kommer nye pandemier, og vi som sykepleiere, NSF og Norge må være forberedt der vi kan. Derfor har vi hele året hatt et tett og nært samarbeid med Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet. Vi har jevnlige møter med helseministeren, men også kontakt med minister for høyere utdanning og forskning, kommunal- og distriktsminister og forsvarsminister. Fordi vår beredskap er vevd sammen gjennom flere departement.
Y - Yrkesskadeerstatning
NSF har lenge jobber aktivt for å endre reglene for yrkessykdomslisten, slik at den møter dagens arbeidsliv på en mer moderne og rettferdig måte.
Tiden er overmoden for å endre regelverket for yrkesskade. Andelen kvinner som får godkjent skader og sykdommer de har pådratt seg i jobb som yrkesskade, er altfor liten sammenliknet med andelen menn. I årevis har ingenting blitt gjort. Det har skapt skjevheter i retten til yrkesskadeerstatning, og det haster å få dette rettet opp.
For første gang står Fagforbundet, Arbeiderpartiet (Ap) og Sykepleierforbundet sammen for å endre ordningen for yrkesskadeerstatning. Det er nytt at vi er koordinerte og samkjørte i denne saken, og det tror jeg vil få en stor effekt.
Z - Zappa
Ja, jeg vet. Det er søkt, men heller Zappa enn ZenecaAstra. Den var vi så ferdig med i 2021. Jeg hører på mye musikk. Og velger ofte musikk etter hva jeg skal gjøre, eller hvilket humør jeg ønsker å påvirke. Frank Zappa hører jeg en del på. Han ble beskrevet som samfunnskritiker og debattant med sterk politisk engasjement, men også med en satirisk undertone. Min satiriske undertone er såpass velutviklet at jeg jobber med meg selv for å unngå at den fremkommer når økonomer i LO og NHO snakker om lønna til sykepleiere. Vi snakker om at frontfaget ikke løser rekrutteringsproblemene i offentlig sektor, men blir møtt med at vi er usolidariske. Vel, i disse diskusjonene husker jeg på Zappas glitrende album: «We're only in it for the money».
Æ - Æresmedlem Gunvor Instebø
Det var med vemod vi i april mottok budskapet om æresmedlem i Norsk Sykepleierforbund, Gunvor Instebøs bortgang. Gunvor var generalsekretær i NSF gjennom 23 år. Hun har inspirert og utviklet faget og helsetjenestene som sykepleier og sykepleielærer. Hun var en engasjert dame som har hatt stor betydning for både sykepleierfaget og for vår organisasjon.
Da hun ble begravet 7. april fra Møllendal lille kapell i Bergen, stilte Norsk Sykepleierforbund med fanevakt til ære for et medlem som alltid var engasjert, alltid til stede fullt ut i det hun gjorde – entusiastisk opptatt av sykepleiefaget og av NSF. Hun visste at en sterk organisasjon var helt nødvendig for både sykepleietjenesten og sykepleierne.
Ø - Økning i studieplasser
Regjeringen økte med 500 nye studieplasser for sykepleiere fra og med høsten 2022. Det var det behov for. Men om økningen i studieplasser ikke følges opp med midler og rammevilkår som sikrer kvaliteten, er det ikke sikkert at det betyr at vi får flere sykepleiere.
Det er flere tiltak som vil være nødvendig for å utdanne flere sykepleiere. De viktigste er:
- Flere lærere og lærere med førstekompetanse
- Økt antall praksisplasser
- God kvalitet på praksisstudiene, med praksisveiledere med veiledningskompetanse
- Investering i utstyr som muliggjør ferdighetstrening og simulering
- En finansiering i samsvar med faktiske ressursbehov
Å – Å eg veit meg et land…
…langt der oppe mot nord.
Det er nesten 7000 ledige sykepleierstillinger på landsbasis og selv populære avdelinger på sykehus har problemer med å få søkere til stillingene. Det er verst i Helse Nord. Det er utdannet sykepleiere nok, men de har slutta fordi topplederne ikke ivaretar dem på helse, miljø og sikkerhet, lønn eller faglig utvikling. Akkurat nå trenger vi den inspirerende og faglige lederen med visjoner og evner til å sette håp i fagfolk.
Nord er som kanarifuglen i gruva, og akkurat nå er den litt svimmel. Det bør være et varsel til resten av landet. Vi trenger å utdanne flere sykepleiere. Mest trenger vi å beholde dem vi har utdannet, samt investere/implementere i teknologi og ansvar- og oppgavedeling som bidrar til å spisse sykepleiers kompetanse mot de pasientene, brukerne og pårørende som trenger det.
Å eg veit meg et land. Et land med snart 130 000 sykepleiere som skal få helsetjenestene til å fungere – i 2023 og for år fremover.
