Ingen er uberørt av koronautbruddet. Verdensøkonomien har fått sitt største tilbakeslag siden depresjonen på 1930-tallet. Norge er også rammet. Sykepleierstillingene våre kanskje er tryggere enn for mange andre i dagens Norge, men det betyr ikke at jobben er trygg. De siste ukene har vist at vi som samfunn må gjøre forbedringer når det gjelder smittevernutstyr, intensivkapasitet, arbeidsbelastning for frontlinjen i kriser – inkludert sykepleierledere, samhandling mellom spesialisthelsetjeneste og kommunale helse- og omsorgstjenester, og mellom profesjoner. Myndighetene må gjøre forbedringer for å ivareta samfunnskritiske funksjoner, som sykepleiere, nå i en krise og også i etterkant.
Et av de viktigste målene på hvordan vi håndterer krisen har fra myndighetenes side vært intensivkapasitet. Det er viktig, men vi har arbeidet for også å dreie fokus mot sykehjem og hjemmetjenester. Covid-19 treffer alle deler av helsetjenesten.
Mange strakstiltak
Situasjonen rundt koronaviruset var i begynnelsen svært uoversiktlig, og det var tidlig behov for å bidra til å finne løsninger som sikret tilstrekkelig personell for å ivareta nødvendige helsetjenester. Dette i en tid hvor vi hadde liten kunnskap om viruset og hvilke konsekvenser det ville få for befolkningen, helsevesenet og samfunnet ellers. Mange strakstiltak ble iverksatt, og Norsk Sykepleierforbund som har et betydelig samfunnsansvar, så det som nødvendig å bidra med de virkemidler vi hadde til rådighet. Hensynet til forsvarlige helsetjenester var første prioritet i denne situasjonen.
Når vi nå har lykkes i å gjøre kurven flatere, er det på tide å snakke om tiltakene som anerkjenner sykepleiere i alle deler av helsetjenesten for den jobben dere har gjort, som dere gjør og som dere skal gjøre fremover. Det er mange både i Norge og globalt som får øynene opp for den viktige og uvurderlige rollen sykepleiere spiller i håndteringen av covid-19. Denne artikkelen fra Marie Simonsen i Dagbladet er bare ett godt eksempel. Et annet eksempel er kronikken som helseminister Bent Høie og jeg skrev sammen påskeuka, med sitat: «Vi trenger flere sykepleiere og flere spesialsykepleiere. Koronakrisen har vist oss at denne kompetansen er enda viktigere enn vi trodde». Vi trenger et globalt sykepleieløft var overskriften vår, og du kan lese hele teksten hos Dagens Medisin.
Krav om ekstra kompensasjon
I Spekter-området har vi blitt enig om en avtale som gir forhøyet overtidskompensasjon. Vi ser ingen grunn til applaus, men avtalen sikrer sykepleierne, som har fått endret turnusplan i henhold til avtalen om avvikende regler for arbeidstidsplanlegging og fordeling av arbeidstiden, en økning i overtidskompensasjon. KS derimot har avvist krav som ekstra kompensasjon. Kompensasjon vi mener er anstendig for økt belastning og risiko, og nødvendig for å sikre befolkningen i kommunene samfunnskritisk kompetanse også for framtiden. Avtalene vi blant annet har inngått med Spekter og KS har gitt arbeidsgiver mye makt. Som fylkesleder i Rogaland, Nina Horpestad, så riktig har påpekt, har avtalene flere steder blitt brukt for å dekke opp en allerede for lav bemanning. Dette er uholdbart og svekker tilliten til arbeidsgiver, og legitimiteten til slike avtaler. Vi følger selvsagt opp både kompensasjon og intensjon/brudd på avtalen videre.
Den kampen skal vi ta. Fordi det er ikke bare en kamp på vegne av oss selv, det er det som er så tydelig i situasjonen vi nå står i. Å gjøre sykepleieyrket til en jobb å både leve med, og leve av, handler om hva hele samfunnet trenger – ikke bare hva vi trenger. Klarer vi ikke å rekruttere sykepleiere – faglige ledere i tjenestene fremover, får vi ikke den helsetjenesten vi trenger – og enda mindre når vi trenger den mest.
Takk for tilbakemeldingene
Vi lytter til dere i denne situasjonen, og vi har derfor også akkurat gjennomført en stor medlemsundersøkelse.
Undersøkelsen viser at sykepleiere kjenner på økt yrkesstolthet, og svært mange beskriver mulighet til å arbeide mer enn det de gjør i dag. Sykepleierne er imponerte over egne kollegaer og omstilling på egen arbeidsplass og beskriver å ha lært noe nytt i faget sitt gjennom denne situasjonen. Samtidig er det et svært tydelig signal om at mange mener lønn, kompensasjon, risikotillegg og arbeidstidspålegg ikke vitner om at innsatsen settes nok pris på av samfunnet. Og, som nevnt før: Smittevern på jobb er en hovedbekymring.
Det er helt uvurderlig for arbeidet vårt å høre hva medlemmene våre og sykepleiere i hele landet mener. Vi har brukt undersøkelsen aktivt i møter med politikere og arbeidsgivere, og også for å sette retning for interne prioriteringer. Flere medlemsundersøkelser kommer, og vi setter stor pris på de tilbakemeldingene, innspill og eksemplene dere gir oss tillitsvalgte på ulike nivå i vår organisasjon.
Møte med statsministeren
Fredag 17. april hadde jeg, resten av forbundsledelsen og noen fra administrasjonen i NSF, et møte med statsminister Erna Solberg. Der diskuterte vi sykepleiernes samfunnskritiske funksjon og myndighetenes ansvar for å sikre befolkning nødvendig kompetanse.
Mangel på sykepleiere har det vært siden NSF ble stiftet i 1912. Rekruttering, mobilisering og det å beholde sykepleiere – nå og om to år – er politikk og kritisk styring, og ikke bare partenes ansvar. Et viktig punkt som sikrer økt kapasitet i helsetjenestene er å sikre at de som går i ufrivillig deltidsstillinger, får tilbud om å øke sine stillinger. Statsministeren viste tydelig at hun ser hvilket bidrag vi gjør i den situasjonen Norge nå er i, og vi håper dette vil vises i de politiske prioriteringene fremover.