Ikke sykepleiernes ansvar å bufre for manglende satsing på vårt felles helsevesen

Lill Sverresdatter Larsen

Lill Sverresdatter Larsen, forbundsleder Norsk Sykepleierforbund.

Til det svarer jeg at det er ikke en bekymring eller et ansvar som hører hjemme hos den enkelte sykepleier. For 100 år siden skrev Sykepleien om at sykepleierne skulle «utnytte de evner og anlæg som er nedlagt i enhver kvinde i sykepleiens skjønne kald.» Men kallstanken er for lengst forlatt.

Offentlig helsetjenester helt avhengig av sykepleiere

Ja, vi kjenner på et felles ansvar for å sikre helsetjenester. Det offentlige helsevesenet har vært bærebjelken i et tilbud som har sikret rimelig lik tilgang for alle, uavhengig av hvor du bor og hvem du er. Det har vært en trygghet, og det er vi stolte av og ønsker å bevare.

I dette helsevesenet er sykepleierne helt avgjørende. Bare i de statlige sykehusene utgjør sykepleiere om lag en tredjedel av de ansatte. Ingen annen yrkesgruppe er i nærheten av dette. Et sterkt offentlig helsevesen er helt avhengig av sykepleiere.

Men sykepleierne er utålmodige på at arbeidsgivere og politikere skal sikre lønn og arbeidsvilkår som gjør at de kan bli stående i offentlige helsetjenesters virke. I stedet for å peke i retning av bedre lønns- og arbeidsvilkår planlegger arbeidsgivere for at våre medlemmer skal jobbe flere timer, ha færre kollegaer å spille på, og nå også med en lavere reallønn.

Ta jobben med best vilkår

Det finner ikke sykepleiere seg i. Jeg anbefaler sykepleiere å gå til de arbeidsgiverne som gir best vilkår for dem personlig, uavhengig om det er privat eller offentlig. Det er ikke sykepleiernes moralske ansvar å bufre for regjering eller arbeidsgivers manglende satsing på vår felles helsetjeneste.

NSF er opptatt av å sikre offentlige helsetjenester, men arbeidsgivere kan heldigvis ikke tvinge sykepleiere verken til å bli i yrket eller å bli hos dem som arbeidsgivere. Og nå er det sykepleiers marked. Spekter må selv gi sitt bidrag til å holde dem i sykehusene, KS må klare å holde dem i kommunene. Jeg kan ikke. NSF kan ikke. Vi kan bare prøve etter beste evne fordi vi vet offentlig sektor er av betydning for bosetning, beredskap, næringsliv og likeverdighet når det kommer til kvalitet i tjenestene.

Kort vei til to-delt helsevesen

De som undervurderer sprengkraften i sykepleiermangelen bør se litt til hvordan andre land trender. Veien til et to-delt helsevesen er kort. Stadig dukker helkommersielle private aktører opp med gode helsetilbud, rask levering og topp kompetanse. En del mennesker har en betalingsevne som grundere og investorer har fått øynene opp for. Det er penger å tjene på folks ønske om korte køer til rask lindring. Naturligvis.

Men dette er jo ikke valget folk flest kan ta. Folk flest må avfinne seg med et offentlig tilbud uansett om lege og sykepleier har flyttet sitt virke over til private helsetilbud. Det er ikke de som skal bebreides for det som kan komme til å skje nå, der tilbud forringes og ventelister blir lengre. Det er helt andre som bør bebreides. I Kantars helsepolitiske barometer som nylig ble lagt fram sa 71 prosent av de spurte seg helt eller delvis enige i påstanden: «Regjeringen gjør ikke nok jobb for å møte utfordringen med flere eldre og økende sykdomsbyrde».

Det haster med å tette kompetanseflukten fra det offentlige helsevesenet.