Det må ha vært provoserende for sykepleiere som allerede sliter med alt for høyt arbeidspress, som nesten hver dag kjenner på følelsen av å ikke klare å gi pasientene sine god nok helsehjelp på grunn av tidsnød, å se nyhetene forrige torsdag.
Ikke akkurat godt nytt
For det føltes ikke akkurat som godt nytt det Helsepersonellkommisjonens leder, Gunnar Bovim, la fram sist uke. Befolkningen blir eldre, det blir færre skattebetalere bak hver pensjonist og som betaler for at Norge kan ha offentlige helsetjenester. Stor og reell mangel på sykepleiere, ikke bare i kommunene, men også i spesialisthelsetjenesten. Fordi helsepersonell allerede er et knapphetsgode, og i enda større grad vil bli det framover, må personellet og deres kompetanse brukes mer effektivt enn før. Det blir færre ansatte per pasienten, ifølge kommisjonen.
Må rekruttere og beholde ansatte
Det er helt klart ikke mulig å få sykepleiere til å løpe fortere og jobbe raskere. Om noen tror det, så vil vi være de første til å bidra med en realitetsorientering. Du kan være trygg på at Norsk Sykepleierforbund ikke vil gå med på å øke belastningen til landets sykepleiere.
Det er heller ikke det helsepersonellkommisjonen foreslår som løsningen. De skriver at det må være attraktivt og mulig å stå i arbeidet gjennom et helt yrkesliv, helst i hele stillinger og med lavere sykefravær enn i dag. For å oppnå det må vi ha en levelig arbeidsbelastning, trives på jobb, motivasjon og faglig utvikling. Arbeidsglede, rett og slett. Det vil rekruttere og beholde ansatte.
Belastningen for høy, og lønnen for lav
Det tror vi også. Det er best både for pasientene, samfunnet og oss som yrkesgruppe når sykepleiere gleder seg til å gå på jobb, og jobben oppleves som motiverende og lystbetont. Å ha dårlig samvittighet ovenfor pasienter fordi du ikke har sjans til å gjøre jobben din, arbeidstider som går ut over muligheten til å hvile ut eller lite rom for faglig utvikling, gjør ingen lykkelige på jobb.
Når vi spør sykepleiere om hvorfor de slutter så er svaret at belastningen er for høy, og lønnen for lav. I den rekke følgen.
Ikke klokt å bruke pisk
Derfor er jeg glad for at kommisjonen trekker opp arbeidsglede, eller «Joy in Work» som det kalles internasjonalt, som et viktig moment for å rekruttere og beholde ansatte. Det handler om psykiske og fysisk trygghet, mulighet til å utøve sin fagkunnskap og personlig utvikling. Det er handler også om at det må være rom for pusterom og å finne overskuddet. Muligheten til å hente seg inn etter en arbeidsintensiv eller tøff periode er en forutsetning for trivsel og for å tåle belastning.
Å bemanne nok og riktig i helgene omtales alltid som den største utfordringen, og har vært brukt som begrunnelse for at det visstnok ikke skal være mulig å gi alle fulle, faste stillinger.
Vi tror ikke at det er klokt å bruke pisk for å få sykepleiere eller annet helsepersonell til å jobbe mer helg. Å øke belastningen vil føre til større frafall fra yrket, heller enn en bedre bemanning i helg. Det vil være mye bedre å prøve med gulrot. Finn ut hva som skal til for at vi skal ha lyst å jobbe i helgene. Det er det faktisk mange som kunne tenke seg å gjøre, om de synes de får noe igjen som er verdt det. Lengre friperioder, fagutvikling og økonomisk kompensasjon er eksempler på slikt. At arbeidsgiver spanderer lunsjen, hadde heller ikke vært så dumt. Vi vil gjerne være med på å utforme rammene rundt «Lykkelige lørdager» og «Strålende søndager» sammen med både KS og Spekter.
Målet er lykkelige ansatte
Det høres kanskje banalt og enkelt ut å si at arbeidsglede er nøkkelen på personellutfordringene i helse- og omsorgstjenesten. Men arbeidsglede og lykkelige ansatte er ikke tiltaket – det er målet. Om riktige tiltak settes inn i stor nok skala og til riktig tid, så vil resultatet være lykkelige ansatte. Og ikke minst fornøyde pasienter.
«Tid for handling» er navnet på helsepersonellkommisjonens rapport. Det stemmer. Det må handles. Det må straks settes i gang med ny satsning som har til mål å redusere arbeidskraftbehovene. Å ikke øke andelen ansatte betyr ikke det samme som å ikke bruke ressurser på helse- og omsorgssektoren. Tvert imot. Som kommisjonen selv formulerer det: Vi må straks i gang med å investere i bygg, medisinteknisk utstyr, bedre digitale løsninger, smartere ansvar- og oppgavedeling samt en bedre organisering av tjenestene.
Må tørre å proritere
Vi som samfunn står ovenfor flere mulige veivalg. Da trenger vi politikere som tør og evner å prioritere de offentlige tjenestene som blir viktigst fremover.
Når det blir tøffe og vanskelige valg fremover, kan ikke de vanskelige prioriteringene skyves ned på ledere og det enkelte helsepersonell. Det skal NSF sørge for at politikerne forstår, og vil aktivt bidra inn i prioriteringsdebatten.