Trygve Skau skriver:
Du mener livet
er en kamp
Jeg er enig
Men rett som det er
er det hjemmekamp
Og vi topper laget
Har sola i ryggen
medvind
og alle heier på oss
Jeg elsker hjemmekamper. Den flyten når alt går riktig vei. Høy musikk, taktfaste heiarop og vi som scorer. Som sykepleier vet vi at det fins mange kamper i motvind, hvor tåka legger seg tett, hvor det er få igjen på laget og enda færre på tribunen som heier. Vi kjenner bortekampene bedre enn de fleste når det kommer til kampen for pasientene våre.
Akkurat nå syns jeg vi står i en langvarig bortekamp også som forbund. Streikene i vår ble spilt på LO/NHO sin arena hvor frontfagsmodellens resultat allerede var bestemt før vi begynte å spille. Det er seigt å spille når dommeren/Stortinget bestemmer at i det øyeblikket ballen er over i våre hender, som i en streik – så gis rødt kort i form av tvungen lønnsnemd.
Livsnødvendig kompetanse
Alle vet at vi mangler dramatisk mange sykepleiere. Alle vet at sykepleierne har for høy belastning. Lønna er for dårlig til å rekruttere og beholde livsnødvendig kompetanse. Særlig er lønna på ubekvem arbeidstid latterlig lav, og sykepleiere jobber særdeles mye ubekvem arbeidstid. Mangel på sykepleiere, spesialsykepleiere, helsesykepleiere og jordmødre går ut over pasienter i alle sektorer over hele landet. Befolkningen vet det – og ber politikerne gjøre noe med det.
Likevel, det kan oppleves som at politikerne snur ryggen til.
Alle håper at sykepleierne fortsatt står i kampene for pasientene og befolkningen, og det gjør vi jo. Kampen for arbeidsvilkår, arbeidstid, nok og riktig bemanning og lønn tar vi nettopp for at pasientene våre skal møte en kompetent, våken og oppmerksom sykepleier når de trenger det. Riktig lønn og arbeidsvilkår vil gjøre at vi i det hele tatt har et sykepleierlag - og at vi kan toppe laget når det er nødvendig. Kampen vi står i har særdeles sterke motstandere – og med partiske dommere. Ser de ikke at om sykepleierne vant #sykepleierløftet som kamp – så vinner hele befolkning på det? Premien – livsnødvendig kompetanse – kommer oss alle til gode.
Sykepleierne er blant de fineste folka jeg vet
Sykepleierne er oss – det er vårt lag. Og for et lag. 125 851 sykepleiere i NSF som heier på hverandre. Som framsnakker utdanning og yrke, og hjelper tillitsvalgte og ledere med faglige og saklige argumenter for å forbedre vilkår via arbeidsgiver og politikk. Sykepleierne er blant de fineste folka jeg vet. Ja, jeg vet jeg ikke er objektiv, men det er noe med den stå-på-viljen. Den godheta. Den fine blandingen av å være nevenyttig, men også teoretisk og etisk reflektert. Sykepleiernes helhetlige kompetanse, og moralske kompass som gjør at vi strekker oss lenger enn langt for pasient, pårørende og befolkning. Dessverre utnyttes en slik egenskap av enkelte.
På den måten frontfagsmodellen praktiseres innenfor tariffoppgjør nå, så vil sykepleierne aldri få en lønn som monner for å rekruttere og beholde den kompetansen som trengs nå, og i framtida. Regelverket og normen for hvordan tariffoppgjørskamper skal spilles erfares som fiksede. Fiksede kamper er kjedelig fjernsyn, men ikke minst særdeles uheldig for sportens tillit.
Derfor er det et annet av Skaugs dikt som jeg har hengt meg opp i, som gir kraft og mot til å ta i nye tak:
Ja da
hvis du ser deg lenge over skulderen
så ser du hvor du kommer fra
men du kommer
også til å gå på
masse lyktestolper og dritt
så se framover du
følg med nå
det er du som går nå
ikke alle de som gikk før deg
Ferdig med å snu meg over skuldra
Vi har 109 års historie og mange kamper vunnet, men heller ikke vi i Sykepleierforbundet kan bare snu bunken og begynne på nytt. Jeg er ferdig med å se meg over skulderen.
Det stemmer at frontfagsmodellen er viktig for norsk industri og dermed for landet vårt som helhet. Det er også sant at modellen ble laget før kvinner kom inn i arbeidslivet, og at den ikke tar hensyn til økende kompetansemangel i offentlig sektor. Vi trenger en lønnsmodell som tar innover seg at offentlig sektor mangler livsnødvendig arbeidskraft. Som tar inn over seg at kvinner stort sett arbeider i offentlig sektor og at uten endring av modellen så vil likelønn være en politisk intensjon uten forankring i nasjonens lønnssystemer. Uten endring av frontfagsmodellens praktisering så vil det om kort tid mangle så mange sykepleiere at helsetjenesten som offentlig sektor vil kollapse.
Politiske sonderinger om regjeringsmakt bør føre til lys på veien framover. De må følge med på sykepleiermangel som et av de store samfunnsutfordringene - slik at de unngår å snuble i lyktestolper og dritt. Det er de, som ny regjering, som går nå.