Jeg husker at som barn målte ungene opp brus i glass med millimeternøyaktighet, det var viktig at det ble helt likt. Hvis ikke ble det urettferdig, og da var kranglinga i gang.
Når det kommer til deling av oppgaver i helsetjenestene fremstår slik krangling som helt unødvendig. Den kaka som skal deles er uendelig stor. Det blir faktisk aldri slutt på kake. Det er oppgaver nok til å dele med alle.
Sykepleiere strekker seg langt
Den siste tiden har Norsk Sykepleierforbund og sykepleiere som gruppe fått beskyldninger om at vi tar en for stor bit av helsetjenestens oppgave-kake. Det er helt riktig at mange sykepleiere gjør svært mange oppgaver som med fordel kunne vært gjort av andre. Sykepleiere strekker seg langt for å gjøre både livet og dagen til både pasienter og pårørende så god som mulig. Ofte finnes det heller ikke noen andre til å gjøre disse oppgavene heller, så da blir det til at vi svelger unna.
Noen må vaske når det ikke er renholder til stede, noen må smøre brødskiva når det ikke finnes en kostvert, noen må måke snø når inngangsdøra ikke lar seg åpne etter nattens snøfall og det ikke eksiterer noen vaktmestertjeneste, noen må organisere hjemreisen når helsesekretæren har gått hjem, noen må ordne parkeringstillatelser når det ikke er vektere tilgjengelig, noen må bestille varer og holde lageret i orden når det ikke finnes lagerarbeidere ansatt, noen må frakte pasienten når han skal overflyttes til en annen avdelingen når det ikke finnes portør. «Noen» er ofte en sykepleier. Listen over oppgaver sykepleiere gjør som det ikke trengs sykepleiekompetanse til å gjøre er omfattende og lang. Altfor lang.
Ønsker ikke å presse andre ut
Norsk Sykepleierforbund (NSF) blir beskyldt for å ha «presset hjelpepleierne ut av sykehusene» etter et landsmøtevedtak i Loen 1989. NSF både var og er en aktiv bidragsyter i samfunnsdebatten, men vi vedtar ikke norsk lov. Vi beslutter ikke politikk i Norge og vi bestemmer ikke over styringssystemene for helsetjenesten. Vi ansetter verken egne eller andre profesjonsutøvere i noen del av helsevesenet. Beslutningene som ble gjennomført av regjering(ene) på 90-tallet var ikke våre beslutninger.
Loen-vedtaket fra sak «Sykepleietjenesten i fremtiden» fra 1989 ser faktisk til forveksling lik ut som mandatet til dagens helsepersonellkommisjon. I saksgrunnlaget blir det sett framover, tatt hensyn til geografiske og demografiske forhold, og sett på helsetjenesten i et større samfunnsøkonomisk perspektiv. Landsmøtesaken setter søkelys på bærekraft, behovet for økt kunnskap/utdanning, faglig forsvarlighet, økt behov for spesialisert kompetanse, arbeidstid og hva som skal til for å ha tilgjengelig sykepleierkompetanse for alle landets innbyggere. Det er ikke en sak eller et vedtak som hadde som mål å «presse» noen andre helseprofesjoner ut, men derimot sikre pasient riktig kompetanse på rett sted hele døgnet uansett sektor i helsetjenesten. Det ble til og med diskutert om sykepleiere hadde en plass i framtidens sykehus, eller om den spesialiserte medisinen også krevde spesialisert kompetanse som sykepleiere.
Ikke lenger bærekraftig
Spesialsykepleierbehovet har definitivt økt, og kvaliteten på helsetjenestene har også økt. Sykepleierne har sin plass, men over tiår har både hjelpepleiere/helsefagarbeiderne, portører, vaktmestere, renholdere, kjøkkenpersonell og andre blitt «effektivisert» bort på grunn av sparetiltak og underfinansiering. Sykepleiere er ikke spesielt mye dyrere å ha ansatt enn disse gruppene. I tillegg virker det som om oppgavene til en sykepleiere er helt uavgrenset. Alt som ikke andre gjør, men som må gjøres, blir det sykepleiere som gjør. Det er sikkert kjekt for dem som styrer pengesekken, men det må stoppe.
Sykepleiermangelen gjør det høyst nødvendig å diskutere hvilke oppgaver og ansvar sykepleiere og andre helseprofesjoner og yrkesfag skal ha. Arbeidet som sykepleierne gjør rundt og med pasienten kan fordeles mer hensiktsmessig, og ansvaret kan klargjøres både mellom profesjoner og mellom nivå i tjenestene. Det er ikke lengre samfunnsøkonomisk eller bærekraftig bruk av sykepleierkompetanse å sette sykepleiere til på daglig basis å utføre renhold, lagerarbeid, portørtjenester og liknende av økonomisk rasjonale.
Nok oppgaver til alle
Oppgavedeling handler ikke om at sykepleiere skal fjerne seg fra pasienten. Faglig, pasientrettet arbeid er helt klart en kjerneoppgave i sykepleieres arbeid. Oppgavedelingen må gjøres på en gjennomtenkt måte som en del av en virksomhets kompetanseplanlegging, der pasientenes behov og kompetansen til den ansatte bestemmer hvilket ansvar og oppgaver ulike profesjoner kan ha og skal ta.
Vi har flere ganger løftet diskusjonen om oppgavedeling og samhandling. Det er flott at Fagforbundet, Delta og Legeforeningen ønsker det samme. Fagfolk står ikke mot hverandre som motstandere, vi står skulder ved skulder som samarbeidspartnere og kollegaer – for pasient og for samfunn.
NSF står derfor sammen med helsefagarbeiderne om faste, hele stillinger – og flere stillinger. Ikke i stedet for sykepleiere, men i tillegg til.
Samlet sett er det oppgaver nok til oss alle.