Det norske yrkesskaderegelverket ble laget i etterkrigstiden – for industrien, for menn som jobbet med maskiner, kjemikalier og tunge verktøy. Den gang var det logisk. Nå er det urettferdig.
9 av 10 som får godkjent yrkessykdom, er menn. 7 av 10 som får yrkesskadeerstatning, er menn. Samtidig får sykepleiere – som bærer, løfter og står i akutte situasjoner – stadig avslag.
Hvorfor? Fordi skadene deres anses som «forventede».
«Forventede» skader som ikke gir erstatning
Her er noen eksempler fra våre medlemmer på såkalt forventede skader:
- «Jeg skadet ryggen da jeg hindret en pasient fra å falle. Forsikringsselskapet mente jeg heller burde latt pasienten gå i gulvet.»
- «Et akutt løft ga meg en ryggskade. Svaret? ‘Forventet skade i ditt yrke. Ingen erstatning.’»
- «Jeg var gravid da jeg holdt igjen en pasient som holdt på å skli. Ryggskaden min? Ikke dekningsverdig.»
Disse historiene er ikke unntak. De er regelen.
Når rettferdighet forblir teori
Vi har ropt varsko i årevis. Flere offentlige utvalg har pekt på skjevhetene. Endelig kom et nytt forslag til revidert regelverk. Men hvem får bedre vern? Brannkonstabler.
Det er vel fortjent – men igjen blir helsearbeidere stående utenfor. Hvorfor er det så vanskelig å gi rettferdighet til dem som bærer samfunnet – bokstavelig talt?
Danmark og Sverige er foran oss
Våre danske kolleger har krav på erstatning ved akutte løfteskader. De kan også få erstatning for dokumenterte skader fra nattarbeid – som brystkreft. Svenskene har et bredere vern.
Hvorfor er Norge, som liker å se seg selv som et foregangsland, sinken i dette feltet?
Vi mistenker at svaret finnes i korridorene til Finansdepartementet. Frykten for økte kostnader er reell – men kortsiktig. På sikt vil økt rettferdighet gi et sterkere arbeidsliv med færre belastningsskader.
Og la oss være tydelige: Vi ber ikke om tilbakevirkende kraft eller blankofullmakter. Vi ber bare om at sykepleiere får samme rett til erstatning som andre yrkesgrupper – når de blir skadet i jobb.
En mulighet Arbeiderpartiet ikke bør la gå fra seg
Denne saken angår Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Finansdepartementet. Men hvem tar ansvar når saken faller mellom flere stoler?
Nå er det en ny ren Ap-regjering. Arbeiderpartiet har stolte tradisjoner innenfor både arbeidsrett og likestilling. Hvordan kan de akseptere et regelverk som i praksis diskriminerer kvinner i omsorgsyrker?
Statsrådene Tonje Brenna, Jan Christian Vestre og Jens Stoltenberg har nå muligheten til å rydde opp. Det vil være pinlig for dem å la urettferdigheten få fortsette.
Vi vet at Sisyfos aldri slapp steinen. Men disse statsrådene kan faktisk velge å gjøre det lettere for dem som i dag bærer byrdene i helsevesenet.