Foran: Espen Gade Rolland
Når vi snakker om beredskap, tenker de fleste av oss på tilgjengelig utstyr, trent personell og planer for håndtering av kriser og katastrofer. Men den viktigste beredskapen bygges lenge før krisen oppstår. Beredskap handler om mennesker. Om hvordan vi reagerer når samfunnet utsettes for press. Om vi har fellesskap som tåler belastninger. Om vi stoler på hverandre, på tjenestene og på myndighetene. Beredskapen bygges i hverdagen, i møtene mellom mennesker og i tilliten vi har til hverandre og til samfunnets institusjoner.
Derfor må psykisk helse være en sentral del av beredskapsarbeidet.
I helse- og omsorgstjenestene er tillit selve fundamentet. Uten tillit blir det vanskelig å be om hjelp, ta imot hjelp eller samarbeide om hjelpen. Pasienter må kunne stole på at de møter fagpersoner med nødvendig kompetanse, kapasitet og handlingsrom.
Tillit er særlig viktig i tjenester til personer som strever psykisk. Mange søker hjelp i perioder preget av sårbarhet, usikkerhet og håpløshet. For noen er tilliten til hjelpeapparatet allerede svekket av tidligere erfaringer. Da er det avgjørende å møte mennesker som lytter, forstår og har kompetanse til å hjelpe. Tillit oppstår ikke gjennom gode intensjoner alene, men gjennom erfaringer av å bli tatt på alvor. Det forutsetter tjenester med tilstrekkelig kompetanse, tid og rammer for forsvarlig praksis.
For oss som arbeider innen psykisk helse er dette et velkjent budskap. Ingen behandling virker uten tillit. Ingen hjelp hjelper dersom mennesker ikke våger å oppsøke den. Tillit er selve fundamentet for relasjonen mellom pasient og helsepersonell, mellom innbygger og tjeneste, mellom menneske og samfunn.
Filosofen og profesjonsetikeren Harald Grimen minner oss om at tillit er nødvendig i et komplekst samfunn. Ingen av oss kan selv kontrollere kvaliteten på alle tjenestene vi er avhengige av. Når vi søker helsehjelp, må vi kunne stole på at institusjonene fungerer, og at fagpersonene har kompetansen som kreves. Nettopp derfor er tillit til helsevesenet alltid knyttet til kvalitet, profesjonsetikk og muligheten til å stille kritiske spørsmål. (Grimen, H. 2009). Dette gjør profesjonell kompetanse viktig og tillit nødvendig -samtidig som det er et bilde på vår sårbarhet. Det bekymrer oss derfor sterkt når utviklingstrekk i dagens psykiske helsevern peker i motsatt retning. Når kompetanse mangler og arbeidsvilkårene forverres, utfordres også grunnlaget for tillit.
Rapporten Kompetanse og kvalitet i psykisk helsevern fra Psykisk helse og rus i Norsk sykepleierforbund beskriver et psykisk helsevern preget av mangel på riktig kompetanse og pressede arbeidsforhold. Mange sykepleiere opplever at arbeidsvilkårene er blitt dårligere, og nær halvparten oppgir at de vurderer å slutte i jobben månedlig eller oftere. Når kvalifisert personell blir en mangelvare, eller når ansatte ikke får brukt kompetansen sin på en forsvarlig måte, utfordres tilliten til tjenestene.
Pasienter må kunne stole på at hjelpen de får holder høy kvalitet, pårørende på at deres nærmeste får forsvarlig behandling, og ansatte på at arbeidsgiver legger til rette for faglig forsvarlig praksis. Samfunnet må kunne stole på at helsevesenet har kompetansen som trengs for å møte befolkningens behov. Svekkes ett ledd, svekkes hele kjeden. Tillit handler ikke bare om å bli møtt med respekt, men også om tryggheten for at hjelpen er kunnskapsbasert og tilpasset den enkelte.
Dersom pasienter og pårørende mister tilliten til tjenestenes kompetanse, kapasitet og evne til å gi forsvarlig hjelp, svekkes også beredskapen. Et helsevesen som ikke oppleves som trygt eller tilgjengelig, risikerer at mennesker venter med å søke hjelp eller takker nei til hjelpen som tilbys. Tillit er derfor ikke bare et resultat av god pasientsikkerhet, men en forutsetning for den. Når mennesker føler seg trygge på tjenestene, søker de hjelp tidligere, deltar mer aktivt i behandlingen og opprettholder kontakten med helsetjenestene når de trenger det.
Vi kan ikke snakke om tillit uten å snakke om kompetanse, kvalitet og rammevilkår. Den danske filosofen K.E. Løgstrup påpekte at tillit er en overlevering av ansvar. Når pasienter søker hjelp, legger de noe av livet sitt i helsevesenets hender. Det forutsetter kompetanse, tid og kontinuitet. Tillit må fortjenes, vedlikeholdes og beskyttes. Skal befolkningen ha tillit til tjenestene, må vi investere i menneskene som utfører arbeidet. Kompetanse er grunnlaget for kvalitet, pasientsikkerhet og gode tjenesteI en tid hvor totalberedskap har fått økt oppmerksomhet, er det verdt å minne om at psykisk robusthet ikke skapes i en krise. Den bygges lenge før krisen oppstår. Den bygges gjennom inkluderende arbeidsplasser, gode oppvekstmiljøer, sterke lokalsamfunn og tilgjengelige helse- og omsorgstjenester. Den bygges når mennesker opplever tilhørighet og trygghet.
Artikkelen er skrevet av: Else Marie Lysfjord, Nina Camilla Wergeland, Espen Gade Rolland, Tone Mari Ristad, Martin Rafoss, Christina Livgard, Elisabeth Johonsen Gjetøy