Ny rapport: Riktig kompetanse kan styrke psykisk helsevern

Onsdag 12. august lanserer Norsk Sykepleierforbund og Psykisk helse og rus NSF (SPoR) rapporten Kompetanse og kvalitet i psykisk helsevern under Arendalsuka.

Rapporten bygger på en spørreundersøkelse blant sykepleiere i psykisk helsevern, fritekstsvar og en supplerende fokusgruppesamtale. Totalt svarte 720 sykepleiere i den opprinnelige målgruppen. Hovedanalysen omfatter 498 respondenter fra døgnbasert psykisk helsevern for voksne.

Arbeidsvilkår er pasientsikkerhet

Rapporten viser at mange sykepleiere i døgnbasert psykisk helsevern står i en arbeidshverdag med høyt ansvarspress, tidspress og for lite tilgang på riktig kompetanse.

57 % opplever at arbeidsvilkårene har blitt noe eller mye dårligere de siste tre til fem årene. 38 % opplever unødig stress og tegn til utbrenthet ofte, svært ofte eller daglig. 49 % tenker på å slutte i jobben månedlig eller oftere.

Rapporten peker på at dette ikke bare er et arbeidsmiljøspørsmål. Når sykepleiere mangler tid, støtte og rammer til å bruke kompetansen sin, påvirker det også kvalitet, pasientsikkerhet og faglig forsvarlighet.

– Skal vi beholde erfarne sykepleiere i psykisk helsevern, må de få arbeidsvilkår som gjør det mulig å bruke kompetansen sin riktig. Det handler om kvalitet for pasientene og trygghet for ansatte, sier Espen Gade Rolland, leder i SPoR.

Ikke bare flere folk – riktig kompetanse

Et sentralt budskap i rapporten er at psykisk helsevern ikke bare kan bemannes etter antall personer på vakt. Bemanningen må bygge på pasientenes behov, risiko og nødvendig kompetanse.

Rapporten viser at 44 % svarer at ufaglærte brukes mye eller svært mye der de jobber. Blant dem som vurderer kvalitetskonsekvensen, mener 72 % at bruken av ufaglærte påvirker kvaliteten negativt eller svært negativt. 47 % er uenige eller svært uenige i at ufaglærte får tilstrekkelig opplæring og veiledning i krevende pasientsituasjoner.

Samtidig understreker rapporten at dette ikke handler om å kritisere ufaglærte som enkeltpersoner. Mange bidrar positivt med relasjon, tilstedeværelse og personlig egnethet. Utfordringen oppstår når personell uten formell helse- og sosialfaglig kompetanse brukes i situasjoner som krever klinisk observasjon, risikovurdering, somatisk vurdering, legemiddelforståelse, dokumentasjon og behandlingsforståelse.

NSFs 2. nestleder Gro Lillebø tar debatten med politikerne under Arendalsuka. Hun understreker alvorligheten i funnene rapporten avdekker.

- Manglende satsing på kompetanse i et omfang som denne undersøkelsen viser, forteller om en helsetjeneste som ikke prioriterer og verdsetter pasientenes behov. Det er alvorlig, og bekrefter det våre medlemmer har varslet om i lang tid. Jeg forventer at politikere og arbeidsgivere tar dette på alvor. Det handler om pasientsikkerhet, og det handler om å beholde helt nødvendig sykepleierkompetanse, sier Lillebø.

Sykepleierkompetansen må brukes bedre

Rapporten beskriver en dobbel utfordring: Ufaglærte brukes i krevende pasientnære situasjoner, samtidig som sykepleiere bindes opp i praktiske driftsoppgaver som kjøkken, renhold, lager, transport og administrasjon. Dermed får sykepleiere mindre tid til klinisk observasjon, vurdering, dokumentasjon, legemiddeloppfølging, miljøterapi og pasientoppfølging.

– Det er ikke god ressursbruk å la sykepleiere bruke mindre tid på det bare sykepleiere kan gjøre. Skal tjenestene bli bedre, må kompetansen brukes mer målrettet, sier Rolland.

Masterkompetanse må bli en del av løsningen

Masterutdanningen i sykepleie innen psykisk helse, rus og avhengighet er et viktig virkemiddel for å styrke tjenestene. Forskriften beskriver at utdanningen skal kvalifisere kandidater til å gi avansert sykepleie til mennesker som har, eller står i fare for å utvikle, psykiske problemer, psykiske lidelser, rusmiddelproblemer eller avhengighetsproblemer.

Men utdanning alene er ikke nok. Arbeidsgivere og myndigheter må sørge for at masterkompetansen faktisk tas i bruk i tjenestene. Det betyr stillinger, lønn, faglige karriereveier og ansvar som gjør at avansert sykepleierkompetanse brukes i klinisk arbeid, veiledning, fagutvikling, pasientsikkerhet og ledelse.

– Vi trenger flere sykepleiere med avansert kompetanse i psykisk helse, rus og avhengighet. Men da må tjenestene også planlegge for hvordan denne kompetansen skal brukes, sier Rolland.

Dette må gjøres nå

Rapporten peker på flere konkrete grep politikere og arbeidsgivere kan ta:

• Bemanne døgnbasert psykisk helsevern etter pasientenes behov, risiko og nødvendig kompetanse.
• Sikre riktig kompetansesammensetning på alle vakter, også kveld, natt, helg og ferie.
• Gi systematisk opplæring, veiledning og tydelige oppgavegrenser.
• Bruke sykepleierkompetanse mer målrettet.
• Behandle arbeidsvilkår som en del av kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeidet.
• Satse på faglig ledelse, kompetanseutvikling og tiltak som gjør at sykepleiere blir værende i tjenesten.

Lanseres under Arendalsuka

Rapporten lanseres på arrangementet «Når kompetansen forvitrer – hvem tar ansvaret for psykisk helsevern?» under Arendalsuka onsdag 12. august kl. 12.00–13.00 på Lassens hus i Arendal.

Etter presentasjonen inviterer NSF og Psykisk helse og rus NSF politikere og sentrale aktører til debatt om hva som skal til for å sikre en faglig forsvarlig psykisk helsetjeneste.