Jordmorforbundets leder er godt fornøyd med store gjennomslag i årets sykehustale!
Tre store endringer blir særlig viktig i året som kommer. I sykehustalen fokuserer Helseministeren spesielt på store endringer i sykehusenes finansiering som vil gi bedre økonomiske rammer for drift, økt fokus på helseberedskap og et fødetilbud som skal fredes i nord.
Ventetidene skal ned, innsatsen på psykisk helse og rus forsterkes og det skal gjøres store grep i sykehusøkonomien fremover, sa helseminister Ingvild Kjerkol da hun holdt sin årlige sykehustale i Bergen.
Hun varslet både ny finansieringsordning med økt rammefinansiering, gunstigere rentemodell og lovet at det fra 2025 vil bli slutt på effektiviseringskutt.
Jordmorforbundets leder, Hanne Charlotte Schjelderup, synes Kjerkol holdt en lovende tale.
– Helseministeren har hørt på oss på en rekke punkter og det er vi glad for!
Schjelderup forteller om en helseminister som har lyttet til både kvinnehelseutvalget, helsepersonellkommisjonen, sykehusutvalget og til Jordmorforbundet NSF.
– Vi har fått en rekke gjennomslag gjennom mange av de innspillene vi har gitt ministeren, sier Schjelderup.
Hun er særlig fornøyd med at det nå blir endringer i finansieringsordningen som vil gi fødetilbud bedre rammer og kan stanse stadige kutt i vår del av tjenesten, kombinasjonsstillinger for jordmødre prioriteres og at helseministeren var tydelig på at satsing på psykisk helse og rus skal vektes i helsebudsjettene.
– At helseministeren har fredet akuttilbudet og fødselsomsorgen i nord, mener Jordmorforbundet var helt nødvendig og gledelig. Sentraliseringen og stadige nedleggelser av fødetilbud har gått for langt. Nå må vi hindre ytterligere forskjeller i befolkningens helsetilbud som har kommet i kjølvannet av dette. Vi vil jo at det skal fødes flere barn her i landet, da må vi sikre et trygt og tilgjengelig fødetilbud. En sterk helseberedskap må også sikres i disse tider, særlig i nord, sier leder av Jordmorforbundet NSF.
Kjerkol påpekte at nå får lederne i oppdrag å sørge for at de klarer å beholde og rekruttere de jordmødre og sykepleiere de trenger for å sikre forsvarlige tilbud.
- Om vi skal peke på noe vi savnet må det være en tydeligere satsing på tiltak for å møte den prekære jordmormangelen som Kjerkol har lovet å ta tak i.
Riksrevisjonen har dokumentert at utfordringene er blitt større og vedvarende. Både Helse Nord og Helse Sør-Øst har tallfestet behovet for en økning i utdanningskapasitet for jordmødre. Helse Vest har ikke gjort tilsvarende, men gitt en skriftlig forklaring på hvorfor de mener det er behov for økte kandidatmåltall. Helse Midt-Norge påpeker også at det er behov for økt utdanningskapasitet innen jordmorutdanningen. Likevel er både Kunnskapsdepartementet og Helsedepartementet bakpå. Helseforetakene får krass kritikk for å være for dårlige på å skape en heltidskultur som gjør det lettere å både beholde ansatte og rekruttere nye jordmødre. Fortsatt er det for mange jordmødre som jobber deltid, sykefraværet har økt, og turnover er på samme nivå.
- Vi er helt på linje med Riksrevisjonen om at dette haster det å ta tak i. Utfordringene er store. At foretakene lykkes med å mobilisere og beholde jordmødrene, er viktig for å sikre en bærekraftig helsetjeneste, sier Schjelderup.
I både 2022 og 2023 ble det stilt krav til RHFene om å øke antall utdanningsstillinger med 200 for spesialisering for jordmor, anestesi, intensiv, operasjon, kreft og barnesykepleiere. Med mangelen og behovene fremover mener vi kravet for 2024 må dobles.
– Dagens fødetilbud i nord opprettholdes i perioden 2024–2027, begge med betingelse om at driften skal være forsvarlig, sa helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol i sin sykehustale. Hun understreket at Helse Nord fortsatt må fullføre oppdraget med å se på hvordan de kan gi et best mulig helsetilbud innenfor de økonomiske og personellmessige rammer.
De viktigste punktene i talen
Kjerkol sa det var tre områder som regjeringen vil vektlegge i året som kommer:
– Fra 2025 vil vi foreslå å sette en stopper for et effektiviseringskutt som har ligget over sykehusene i 15 år. Regjeringen vil gi 100 prosent dekning for demografi.
– I tillegg vil vi øke rammefinansieringens andel, slik at de funksjonene som må være på et sykehus vektlegges tydeligere i finansieringen, sa Kjerkol.
Regjeringen vil også gjeninnføre rentemodellen som gjaldt frem til 2018.
Sykehusutvalget påpekte at kravet til egenkapital på 30 prosent av kostnadsrammen for å gå i gang med investeringer er for høyt. Dette vil regjeringen nå endre:
– Vi legger til grunn at låneandelen i nye prosjekter kan utgjøre inntil 90 prosent av styringsrammen, sa Kjerkol.
Oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene legges frem i et foretaksmøte i etterkant av sykehustalen. Her vil helse- og omsorgsministeren be helseforetakene om å gjennomføre en rekke helsepolitiske oppdrag.