I revidert nasjonalbudsjett foreslår regjeringen å redusere bevilgningene til kvinnehelse og jordmortjenesten med 4 millioner kroner. Jordmorforbundet NSF reagerer sterkt.
– Dette oppleves som en tydelig nedprioritering av kvinnehelse. Vi hadde forventet en styrking, ikke et kutt. Jordmortjenesten står i store utfordringer. Dette bidrar ikke til å løse dem. Tvert imot, sier Hanne Charlotte Schjelderup, leder i Jordmorforbundet NSF.
Underfinansierte tjenester og manglende kompetanse
Det er fortsatt et stort behov for å styrke både kapasiteten og kompetansen i fødselsomsorgen og helsetjenesten, påpeker Schjelderup. NSF ber nå Stortinget prioritere kommunene i behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2025 og kommuneproposisjonen for 2026.
– Vi er positive til at regjeringen styrker kommuneøkonomien, men midlene som foreslås vil i stor grad bindes opp til økte utgifter knyttet til den voksende eldre befolkningen. Det er fortsatt et betydelig behov for å styrke kapasiteten i fødselsomsorgen og kommunehelsetjenesten. Mange kommuner klarer ikke å oppfylle kravene til lovpålagte jordmortilbud. Det er stor mangel på både jordmødre og sykepleiere, sier Schjelderup.
Regjeringen foreslår en vekst i kommuneøkonomien på mellom 4,2 og 4,9 milliarder kroner i 2026, men peker samtidig på at flere av utfordringene i kommunesektoren ikke kan løses med økte bevilgninger alene. NSF advarer mot en utvikling der kvaliteten på tjenestene svekkes som følge av manglende fagfolk og ressurser.
– Det er stor fare for at kvaliteten på behandling og rettighetene til innbyggerne ofres for å redde en stram kommuneøkonomi. Mangelen på jordmødre er en alvorlig trussel mot pasientsikkerheten. Det svekker tilliten til fødselsomsorgen, øker belastningen på ansatte og fører til flere unødvendige innleggelser, sier Schjelderup.
Kompetanse og rekruttering må løftes
Jordmorforbundet NSF peker på at kompetanseutviklingen i kommunene går feil vei. Det generelle kompetansetilskuddet er dramatisk underfinansiert, og etterspørselen etter midler langt overstiger det som bevilges.
– Dette må Stortinget ta tak i. Vi trenger en betydelig økning i tilskuddene for å sikre rekruttering og tilgang på kvalifisert helsepersonell i hele landet. Dette handler om pasientsikkerhet og kvalitet i tjenestene – både i kommunehelsetjenesten og fødselsomsorgen, sier Schjelderup.
Sykehusøkonomien i krise
Presset på sykehusøkonomien øker, og to av fire helseregioner gikk med underskudd i 2024. NSF advarer om at underfinansiering og høye kostnader truer bærekraften i spesialisthelsetjenesten.
– Det er på høy tid å styrke sykehusøkonomien. Når flere helseregioner går i minus samtidig som antall fødende øker, men bemanningen kuttes. Da svekkes pasientsikkerheten og arbeidsforholdene for jordmødre i et allerede skviset fødetilbud Vi trenger en finansieringsmodell som bygger opp – ikke ned – fødselsomsorgen. Skal det fødes flere barn her i landet, må fødselsomsorgen styrkes og forløpsfinansiering innføres, sier Schjelderup.
Tydelig budskap til Regjering og Stortinget
Jordmorforbundet NSF etterlyser tydelige politiske grep for å sikre kvalitet og bærekraft i fødselsomsorgen og helse- og omsorgstjenestene.
– Stortinget må velge: Skal vi fortsette å underbemanne fødeavdelingene og kommunehelsetjenestene – eller investere i et trygt og tilgjengelig fødetilbud for fremtiden? avslutter Hanne Charlotte Schjelderup.