I et panel bestående av psykologforeningen, juristforbundet, legeforeningen og FO var vi ganske så samstemte. Vi trenger ikke flere lover, men tydeligere rammer.
Vårt hovedbudskap til ekspertgruppen var:
Styrk kompetanse om lovverk og deling, avklar ansvar og bygg varige samhandlingsstrukturer – ikke mer deling for delingens skyld. Taushetsplikten er ikke problemet; uvisshet om regelverket og manglende struktur er. Der deling er nødvendig for barnets beste, gir dagens lovverk allerede hjemler, men praksis og kompetanse bør forbedres.
Hovedpunkter fra NSF:
Obligatorisk og felles tverrsektoriell opplæring i taushetsplikt, opplysningsrett og opplysningsplikt for helse, skole, barnevern og politi.
Barnekoordinator-ordningen må styrkes med tydelige kompetansekrav, tid og forankring i alle kommuner.
Formelle møteplasser med mandat, referat og ansvarslinjer – ikke ad-hoc.
Nasjonale retningslinjer, felles tolkningsnotat og standard samtykkemaler for trygg informasjonsdeling.
Skaler opp virksomme modeller som FACT ung og bruk ‘Rød knapp’ i akutte saker, innenfor klare rammer.
Sist, men ikke minst var vi helt tydelig på at all politikk og praksis må bygge på Grunnloven §104 og FNs barnekonvensjon art. 3: Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn. Dette forplikter alle sektorer – også når vi vurderer informasjonsdeling. Tillit er grunnmuren i helsetjenesten.