Synniva Henriksen (28) går første året master på barnesykepleien ved Høgskulen på Vestlandet i Bergen. Denne våren har hun vært på utveksling i Setúbal litt sør for Portugals hovedstad Lisboa.
Les intervjuet med Synniva her:
Kan du beskrive utvekslingen?
Utvekslingen består av én ukes opphold og et lengere online kurs før reisen. Under forberedelsene jobbet vi med bestemte caser som vi skulle sette oss inn i for senere presentere én spesifikk case og det arbeidet som er gjort rundt denne casen. Alle casene omhandler barn mellom 0-18 år med ulik diagnosebakgrunn, ulik prognose og muligheter. Prosjektet er et tverrfaglig samarbeid mellom flere ulike europeiske land, og det legges derfor også fokus på ulikhetene og likhetene mellom landene. Deltakerne var studenter fra blant annet Litauen, Belgia, Portugal og Finnland, i tillegg til Norge. De ulike studentene studerte alle innenfor helse. Fysioterapi, ergoterapi, logopedi, sykepleie og sosialarbeidere i form av sosionom var alle representerte yrkesgrupper.
Igjennom ukesoppholdet i Portugal får man både innføring i noe av den portugisiske kulturen, samt faglig påfyll. Uken besto av ulike workshops, besøk av et barn som fortalte noe av sin historie og utfordringer, forelesninger og mye interaktiv læring som bidro til en utvidet forståelse for temaet rehabilitering og habilitering som en helhet. Det ble også arrangert sosiale sammenkomster igjennom uken som gjorde at man ble godt kjent. Av disse var noe i regi av skolen/arrangørene, men også på initiativ av andre elever som skapte et felleskap.
Hva har du lært?
Jeg har fått bidratt med min kompetanse fra masterutdanningen, og kunnet bygge videre på den kunnskapen og kompetansen som allerede er opparbeidet. Samtidig har jeg fått videreutviklet min fagkunnskap innenfor behandling av barn og unge, bedre forståelse for andre profesjoner sin kompetanse innenfor sitt fagfelt og dessuten mye lærdom om rehabilitering og habilitering som er noe vi har lite av under utdanning.
Hva tar du med deg videre?
Jeg tar med meg hjem mange nye bekjentskap, mye ny kompetanse og lærdom som jeg får god bruk for videre inn i yrket, og inn i rollen som barnesykepleier.
Hva var mest krevende?
Det som var mest krevende i starten var det å skulle snakke faglig engelsk. Alle ordene og fagbegrepene var ikke helt til stede, som skapte mye usikkerhet på om budskapet kom frem. I slutten av uken skulle vi male på fliser og med mine manglende malekunnskaper ble det så som så, men utrolig artig å få sluttresultatet.
Hva var mest givende?
Folkene! Lærerne var super dyktige i sine fag og villig til å lære bort all sin kunnskap. De andre studentene var utrolig trivelige og det var veldig fint å finne på sosiale arrangementer utenfor gjennom middag, karaoke, bowling eller den gjeldende kveldens event. Alle var veldig nysgjerrig og interesserte i faget som bidro til masse deling av kunnskap og kompetanse på tvers av yrkesgruppene.
Finnes det noe støtte?
Økonomisk er det mulig å søke støtte igjennom Erasmus+ for utvekslingen, samt kan man legge inn søknad om reisestipend hos lånekassen om dette er aktuelt.
Hvorfor bør andre sykepleierstudenter/barnesykepleiestudenter dra på utveksling hit?
Det gir en økt faglighet og styrker selvstendigheten. Utveksling vil å bidra til økt forståelse for tverrfaglig samarbeid, samtidig får du en forståelse av forskjellene i de ulike profesjonene mellom de europeiske landene. For eksempel hvordan en ergoterapeut i Norge jobber vs. I Belgia. Forskning viser også at utveksling under studie kan være med på å forsterke personlige egenskaper og kulturell forståelse. Noe jeg tror absolutt stemmer!
Her kan du lese Olav Hovland og Berit Johannesens artikkel i Sykepleien forskning om hvilken betydning utveksling har for sykepleiere i ettertid: