Alle medlemslandene ga en kort presentasjon av covid-situasjonen i sitt land. Noen land har hatt høyere forekomst av covid-sykdom blant barn, og har blitt alvorlig rammet direkte av sykdommen. De landene der det har vært lavere forekomst av covid-sykdom blant barn, rapporteres det unisont at barna likevel bærer de tyngste konsekvensene av pandemien som følge av nedstenging av skoler, redusert kontakt med venner og nettverk, økt forekomst av vold i hjemmet/misbruk, fravær eller reduksjon i rettigheter til barn med omfattende og sammensatt omsorgsbehov, at pediatrisk helsepersonell har blitt omdisponert til andre avdelinger etc. Alle landene er enige om at konsekvensene av pandemien vil være store for barn og unge, og vil gi samtlige land utfordring i hvordan de skal klare å møte disse barnas behov.
«Be louder – encourage each other»
Kongressen var fullspekket med spennende forelesere fra ulike medlemsland i PNAE, og deres presentasjon av ulike fagområder, forskning og prosjekter de jobber med knyttet til helsetjenester for nyfødte, barn og unge. Ved siden av å følge hovedforelesernes bidrag, kunne deltakerne velge mellom ulike parallellsesjoner innenfor ønsket fagområde. På slutten av dagen kunne man velge hvilken workshop man ønsket å delta på.
Ordføreren i Tortu, Urmas Klaas, åpnet konferansen. Han uttrykket stolthet og glede over å kunne ønske barnesykepleiere fra 22 ulike land velkommen.
Hovedforeleserne på dag 1, Adik Levin og Barbara Boutopoulou holdt spennende og engasjerende foredrag om deres arbeid innenfor henholdsvis ‘Humane Neonatal Care Initiativ Acceptance in Hospitals Globally’ og ‘Nursing Care Models in Pediatric and Neonatal Settings’. På kongressens dag 2 møtte vi hovedforeleserne Joseph C. Manning og Sanna Salanterä, som holdt foredrag om ‘Optimising nursing care of children experiencing mental health crisis in acute peadiatric settings’ og ‘Gamification of children’s health promotion’.’
Dr. Adik Lavins har drevet humanitært arbeid innenfor medisin i over 25 år, med spesielt fokus på neonatologi og mors/familiers rett til å være sammen med barnet sitt ved sykehusinnleggelse. På 90-tallet ble det dannet et arbeid kalt «Humane Neonatal Care Initiative» ved Tallinns Barnesykehus i Estland. Initiativet handlet om å sikre mors rettigheter til å være sammen med sitt syke nyfødte eller prematurt fødte barn. Dette initiativet ble introdusert for 30 land fordelt over hele verden, og WABA (World Alliance for Breastfeeding Action) prioriterte dette initiativet globalt.
Dr. Lavins har mottatt en rekke utmerkelser for sitt humanitære arbeid, og arbeidet for barns rett til å ha sine foreldre til stede ved sykdom.
Barbara Boutopoulou er pediatrisk sykepleier ved ‘Athens Medical Center’ og akademisk forsker ved ‘Faculty of Nursing, University of Athens, Greece’. Hun har skrevet 17 akademiske artikler som har blitt publisert i anerkjente tidsskrift. Hennes foredrag handlet om hennes spesialfelt, som er barn med respiratoriske sykdommer og allergier. Hun fortalte om ulike modeller for å hjelpe barna til mestring av sine sykdommer, både innenfor neonatologi og på barneavdelinger.
Dr. Joseph C. Manning er en klinisk-akademisk sykepleieforsker og foreleser ved ‘National Institute for Health Research (NIHR)’ and ‘Health Education England (HEE)’. I hans rolle som klinisk-akademisk sykepleier jobber Dr. Manning som klinisk førsteamanuensis i barn, unge og familier, som leder for det oppsøkende sykepleieteamet ved ‘Nottingham Children’s hospital’ og som leder for forskerteamet NAMHP for barn og foreldre ved NUH. Hans foredrag handlet om nødvendigheten og viktigheten av en helhetlig tilnærming til barna og deres familie ved akutt og kritisk sykdom, både ved det kortsiktige og langsiktige aspektet ved helsetjenestene som tilbys. Foredraget var basert på tverrfaglig og omfattende forskning på temaet, med fokus på den mentale helsen til barna og familien deres.
Sanna Salanterä hold siste hovedforedrag. Hun er professor i klinisk sykepleieforskning ved Universitetet i Turku, Finland. Hun har over 250 publiserte forskningsartikler, veiledet 30 ph.d. avhandlinger og leder forskningsgruppen ‘Digital Nursing Turku’. Hennes foredrag handlet om bruk av spillifisering i det helsefremmende arbeidet rundt barn. Spillifisering handler om anvendelsen av spilldesignelementer og spillprinsipper utenfor spillsammenheng. Disse prinsippene kan brukes til læring, fysisk trening, mestring med videre, hos barn og unge m.m.
På parallellsesjonene kunne man velge faglig retning innenfor neonatologi eller pediatri. Innenfor begge retningene ble det presentert aktuell forskning og funn fra ulike studier. Innenfor neonatologi dreide tematikken seg om arbeidet med foreldre-barn tilknytning og familiesentrert omsorg ved neonatal avdelinger – også i flerkulturelt perspektiv. Det ble også fokusert på behovet for å øke kompetansen innenfor sykepleieres oppfatning av prosedyrerelatert smerte hos nyfødte, bruk av ikke-medikamentell smertelindring og viktigheten av å involvere foreldrene i omsorgen av barna ved slike prosedyrer.
Innenfor pediatri omfattet foredragene mange ulike fagområder. Det ble først fokusert på behovet for barnesykepleierens kompetanse i samfunnet utenfor spesialisthelsetjenesten, og nødvendigheten av at barnesykepleierkompetansen tas i bruk utenfor sykehusene og når ut til barn og unge.
Videre ble det presentert å bruke spill som en del av det helsefremmende arbeidet blant barn og unge, bruk av tegneserier for barns mestring av å leve med astma, foreldres opplevelse ved barns diagnostisering av cystisk fibrose, utfallet for barn med medfødt hjertesykdom når de innlegges ved voksen-avdeling for hjertesykdom, funn på søvnfremmende arbeid hos barn og unge, og kunnskap rundt kateterisering av barn samt at mangel på kunnskap fører til unødvendig kateterisering. Det ble også fokusert på hvordan vi som den voksne generasjon påvirker barns forhold til dette å aldres, og at vår stemme i samfunnet bør bidra til at barns persepsjon av aldring er positiv.
Det ble også satt søkelys på at ungdom fra seksuelle og kjønnsmessige minoriteter (LHBTQ+) er så å si usynlige i helsetjenestene globalt per i dag.
Kongressen er viktig for nettverksbygging på tvers av landegrensene, og for en felles kompetanseheving av den barnefaglige sykepleiekompetansen. Det foregår stadig spennende forskning i Europa og øvrige deler av verden, drevet av engasjerte og dyktige mennesker fra ulike fagområder. Ved å skape et nettverk mellom disse fagpersonene slik PNAE tilrettelegger for både i sitt arbeid og ved å arrangere kongressen, øker dette muligheten til å bedre helsetjenestene som tilbys barna og deres familier.