– Regjeringen sier de vil at politiet skal benytte minst mulig inngripende metoder. De skal straffeforfølge de med alvorlige ruslidelser mindre, men hva med unge som er i risikogrupper? Jeg tror ikke de vil oppleve spytt, urin og blodprøver som «lite inngripende». Dette er en gruppe som parallelt opplever kutt i mange forebyggende tilbud i kommune-Norge nå, sier Lillebø.
Tillit og trygghet, fremfor kontroll og sanksjoner
I oktober 2024 la regjeringa fram stortingsmeldinga Meld. St. 5 (2024–2025) Tryggleik, fellesskap og verdighet, som del I av forebygging og behandlingsreformen på rusfeltet. Samtidig ble det varslet lovproposisjonen som følger opp utgreiinga til Rushandhevingsutvalget, skulle komme våren 2025, og i dag la justisministeren og helseministeren frem del 2.
– Signaler om at politiet skal få «egnede virkemidler» må ikke innebære økte ransakelser, kontroll, prøver og straffeforfølgelser. Jeg har en betenkning knyttet til at regjeringen ser ut til å videreføre «straffesporet», med bruk av sanksjoner, prøver og kontroll. Særlig virker dette å gå utover de unge, mener Lillebø.
Barn- og unge i risikosonen bør primært møte tillit og trygghet, fremfor kontroll og sanksjoner fortsetter hun.
– I verste fall vil «straffesporet» kunne føre til stigma, utenforskap og kriminalitet. Som samfunn har vi en forpliktelser til tett og god oppfølging av barn og unge i faresonen. Nå kuttes det mye til forebyggende tiltak i hele kommune-Norge. Flere steder finnes ikke så kalte rådgivende enheter eller de har lite ressurser. Alt dette må ses i sammenheng, mener Lillebø.
Hun understreker at ruspolitikken må være human, fordomsfri og kunnskaps- basert.
– Jeg mener målet med ruspolitikken må være at folk ikke blir møtt med straff, men med helsehjelp i form av råd, informasjon, veiledning, og verdig behandling. Gevinsten vil være stor med en mer kunnskapsbasert og human ruspolitikk, sier Lillebø
NSFs faggrupper var også tilstede
Flere NSFere hadde tatt turen til Marmorhallen da siste del av rusreformen ble fremlagt.
– Vi støtter intensjonen om en utvikling på rusfeltet hvor helsehjelp erstatter straff. Antistigma, human, og kunnskapsbasert ruspolitikk står sterkt i del 1, men min bekymringer er at dette ikke følges godt nok opp del 2, sier Espen Gade Rolland, leder for NSFs Faggruppe innen psykisk helse og rus.
Helsesykepleierne hadde fått viktige gjennomslag.
– Vi er positive til at regjeringen vil styrke ressurser og kompetanse til forebygging gjennom KoRus. Nå er det for stor variasjon i kommunene hvordan man jobber med dette og hvordan det prioriteres. Vi er spente på å se hvordan dette skal følges opp. Kompetansekrav og en nasjonal minstestandard på innholdet i rådgivende enhet blir det også viktig å følge opp, sier Ann Karin Swang, leder for Helsesykepleierne NSF.