Det var i en artikkel i Morgenbladet at koronakommisjonens leder Stener Kvinnsland redegjorde for hvorfor kommisjonen ikke har belyst intensivkapasiteten i sin rapport, framlagt torsdag. Norsk Sykepleierforbund reagerer på flere av hans utsagn i dette intervjuet.
Lav intensivkapasitet og kommunenes kapasitetsutfordringer med å ha nok kompetent og tilgjengelig personell burde etter vårt syn vært en av kommisjonens hovedkonklusjoner. Vi reagerer sterkt når kommisjonens leder uttaler at dette ikke er så relevant «fordi smitteverntiltakene fungerte så godt».
Det var ikke bare smitteverntiltakene som gjorde at det fungerte godt. Det fungerte godt fordi helsepersonell har bufret for et dårlig system og manglende planlegging og prioritering. Det fungerte godt fordi helsepersonell har tatt på seg alt for stor risiko og belastning.
Selv om Kvinnsland anslår at det burde vært 40 til 190 flere intensivsenger i normalsituasjon, så tviler han på at påstanden om lav intensivkapasitet er riktig og begrunner dette med at han har jobbet med dette i årevis som sykehusdirektør. Da kan det virke som at kritikken som kom ved utnevnelsen, om at han var å anse som inhabil til oppgaven, kan ha vært berettiget. Det er en vanskelig øvelse å se kritisk på et felt man selv har hatt ansvar for.
Han oppgir ikke hvor han har hentet tallet for manglende intensivsenger. Det kan virke som det er tatt ut fra løse luften. Det er ikke nivået vi forventer av en leder for en undersøkelseskommisjon som har til mandat og ressurser til å gjøre en grundig og helhetlig gjennomgang og evaluering av håndteringen av pandemien. Det var presisert i mandatet at kapasiteten i helsetjenesten og behandlingen av pasienter var en del av dette.
Sykehusene har i flere perioder gjennom pandemien nedskalert elektiv drift, som har gått ut over veldig mange pasienter som ventet på nødvendig behandling. Både på intensivavdelinger, sykehjem og veldig mange andre steder i helsetjenesten har helsepersonell jobbet doble vakter, ekstremt mye overtid, fått inndratt ferie og endret arbeidstid på kort varsel. Slitasjen har vært enorm.
Vårt system med en solid kommunehelsetjeneste var det som i første rekke beskyttet intensivavdelingene fra å oppleve de tilstander vi så i mange andre land. De fleste som har dødd av korona ble aldri sendt til intensivbehandling. De døde i kommunene. I kommunene ble helsepersonell nødt til å ta behandlingen og omsorgen for disse, ofte uten nok tilgjengelig smittevernutstyr. Til tidsskriftet Sykepleien forteller kommunale sykepleiere at de i stedet for smittevernfrakker ble utdelt en rull med avfallssekker som de måtte klippe hull til hode og armer på for å så tre på seg. Det er grunn til å anta at folk døde i kommunal pleie, fordi de ble smittet av helsepersonell som ikke hadde utstyr nok til å beskytte sine pasienter mot smittefaren.
Intensivsykepleiere var, og er, en mangelvare. Dette var godt kjent gjennom mange rapporter gjennom de siste tjue år. Kvinnsland virker å være enig i dette, og uttaler at vi må ha en buffer. Som løsning mener han at vi må sørge for at anestesisykepleiere kan nok intensivmedisin til at de kan steppe inn. Her må kommisjonens leder ha sovet i timen, for over hele landet har anestesisykepleiere blitt brukt i arbeidet med korona-pasienter på intensivavdelinger. Det har vært riktig og nødvendig i en kortvarig nødsituasjon, men kun en nødløsning. Helseministeren selv uttaler jo at vi helt klart behøver å øke antallet intensivsykepleiere.
I de siste år har intensivavdelinger på svært mange sykehus hatt problemer med å ha tilstrekkelig kapasitet, både til å møte normaldriften og til å kunne håndtere topper. Forutsigbare hendelser som ferieavvikling, at medarbeidere går av med pensjon, svangerskap og sykemeldinger fører til store problemer. Det fantes absolutt ingen buffer der fra før. Ikke rart det ble utfordrende med en langvarig pandemi.
Koronakommisjonens videre arbeid blir under ny leder. Det mener vi er bra. Det kan være at kommisjonens leder i større grad kan ha et analyserende og kritisk blikk på helsetjenesten når hans bakgrunn er økonomi og bankvesen, enn med bakgrunn som en av de meste sentrale helsetoppene i landet med ansvar for mye av det som var helsetjenestens kapasitet ved starten av pandemien. Vi må likevel få lov til å gjenta: Kommisjonen mangler perspektivet fra den største profesjonen i helsetjenesten, fra dem med skoene på. Den mangler en sykepleier.