I dag presenterte Koronnautvalget sin rapport. Den er en samlet rapport for pandemihåndteringen. Den baserer seg derfor på Koronakommisjonens to rapporter, samt at utvalget har gjennomgått pandemiens siste fase.
I rapporten står det at helse- og omsorgssektoren samlet sett håndterte alle smittebølgene under covid-19-pandemien på en god måte, men at den langvarige krisen medførte høy belastning. Det førte til slitasje på personell og forskyvning i planlagt behandlingsaktivitet.
– Utvalget gir her helsevesenet toppkarakter. Det er velfortjent ros til alle de ansatte som har gjort, og fortsatt gjør, en stor innsats for pasientene. De har jobbet mer overtid, mer ubekvemt, tålt endringer i arbeidsform, arbeidstid, ansvar og oppgaver. At vi har mange kompetente og erfarne sykepleiere og annet helsepersonell har vært mye av grunnen til at vårt helsevesen håndterte en slik langvarig krise så godt, sier forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund, Lill Sverresdatter Larsen.
Behov for bedre kapasitet
Koronautvalget peker på at organiseringen og finansieringen er helse- og omsorgtjenestene i normalsituasjon legger føringer for muligheten til å skalere tjenestene etter behov i beredskapssituasjoner. Derfor vil en økt grunnkapasitet gjøre helsetjenesten mer robust i møte med en krise. Det er Larsen enig i.
– Uten et godt fungerende helsevesen fungerer ikke Norge - det blir særskilt synlig i krisetider. En investering i helsevesen er også en investering i Norges beredskapsevne, sier Larsen.
Har intensivkapasiteten blitt økt?
Utfordringene med for liten intensivkapasitet har tidligere blitt slått fast av Koronakommisjonen, og blir også adressert av Koronautvalget. I rapporten står det at utvalget støtter de prosesser som regjeringen allerede har igangsatt med hensyn til intensivkapasitet.
– Vi lurer på hva slags prosesser dette er. NSF kjenner ikke til at det har blitt igangsatt tiltak som reelt har økt intensivkapasiteten. Her burde utvalget ha foreslått å øke utdanningskapasiteten, særlig av intensivsykepleiere. Men også av spesialister som helsesykepleiere og jordmødre, som vi så et særlig behov for i pandemien.
– Også i denne rapporten står det at det er behov for bedre oversikt over helsepersonell og den kompetansen de har. En spesialistgodkjenning for flere av sykepleierspesialitetene vil gi både arbeidsgivere og myndigheter dette. Vi forventer at Regjeringen snart legger et forslag på bordet om nettopp spesialistgodkjenning for sykepleiere. Det er et løsning som er rask og som koster lite, rett og slett en "quick fix". Det har vi spilt inn til både forrige og denne regjeringen, avslutter Sverresdatter Larsen.
Kornautvalgets anbefalinger
Utvalget kommer med 27 anbefalinger. Om helse- og omsorgstjenesten kapasitet og omstillingsevne i møte med en større krise anbefaler de følgende:
- Det er behov for å styrke helse- og omsorgstjenestens fleksibilitet og omstillingsevne i møte med større kriser. Dette bør skje i nært samarbeid med aktørene i sektoren. Grunnkapasiteten er avgjørende for at økt belastning i en krise kan håndteres.
- Partene i arbeidslivet bør sikte mot å utarbeide avtaler som sikrer både arbeidstakernes rettigheter og nødvendig fleksibilitet og omstillingsevne i møte med større kriser, inkludert definere når slike bestemmelser kan aktiveres. Arbeidet bør ses i sammenheng med lovverk som innebærer mulighet for beordring.
- Myndighetene bør utrede muligheten for å opprette en nasjonal oversikt over helsepersonellgrupper som vil utgjøre en kritisk kapasitet i fremtidige pandemisituasjoner.