– Jeg synes regjeringen glipper på å sikre tilgjengelige helse- og omsorgstjenester, som er avgjørende for folk trygghet og vår samlede beredskap, sier nestleder Gro Lillebø.
Det mangler i dag 4300 sykepleiere, spesialsykepleiere og jordmødre. Den enorme sykepleiermangelen imøtegås ikke i tilstrekkelig grad i statsbudsjettet for 2025. Tvert imot, etter pandemien har bemanningssituasjonen bare blitt enda verre. Sykefraværet mange steder er høyt, det er høy grad av deltidsarbeid og en stadig stigende bruk av vikarer.
– Dette er kjente utfordringer i helsevesenet, men det adresseres i liten grad i dette statsbudsjettet. Når vilkårene ikke bedres, lønnen forblir lav og fleksibiliteten ofte er fraværende, så blir det vanskelig å få ungdom til å velge sykepleieryrket i årene som kommer, sier hun.
Sammen med NSF etterlyste hun fire prioriteringer i statsbudsjettet for 2025:
- Styrke sykehusøkonomien og sørge for stabile og forutsigbare rammer
- Sikre nødvendige ressurser til grunnmuren i helsesystemet og beredskapen vår – de kommunale helse- og omsorgstjenestene
- En reell prioritering av psykisk helse- og rustjenestene
- Tiltak for å utdanne, beholde, mobilisere og rekruttere sykepleiere, spesialsykepleiere og jordmødre i hele landet
Ventetidsløftet må prioriteres
NSF har som flere andre sluttet seg til regjeringens ventetidsløft, men Lillebø kan vanskelig se hvordan dette skal realiseres når realveksten i bevilgningene til sykehusene ikke ligger godt over demografikostnaden.
– En sterk helse- og omsorgstjeneste er en forutsetning for mange faktorer. Det sikrer beredskapen vi så sårt trenger, sørger for bosetting i hele landet og gir befolkningen trygghet i at de har den forsikringen de trenger, er i det offentlige helsevesenet, sier Lillebø.
– Hvis ikke både sykehus- og kommuneøkonomien styrkes, kommer ikke disse målsetningene til å bli nådd. Når sykepleiermangelen er så prekær og vi ser økt kompleksitet hos pasientene, er det uforståelig at denne regjeringen velger å kutte i bevilgningene til universitets- og høyskolesektoren. Det må også tas i bruk økonomiske incentiver for å beholde og rekruttere til yrket og antallet utdanningsstillinger må økes, sier hun.
Kommunene må styrkes
KS har varslet et underskudd på omtrent 10 milliarder i 2024. Statsbudsjettet for 2025 legger opp til dramatiske kutt i velferdstjenestene, noe som igjen vil påvirke sykehusøkonomien.
– Kommunene må få økte rammer, slik at de faktisk kan møte innbyggernes helse- og omsorgstjenester nå og i fremtiden. Ventetidsløftet faller på stengrunn om det ikke finnes et velfungerende tilbud i kommunene, sier Lillebø.
Psykisk helse og rus må prioriteres
Det er i det kommende statsbudsjettet lagt opp til en videreføring av Opptrappingsplan for psykisk helse med 400 millioner kroner. Espen Gade Rolland, leder for NSFs faggruppe innen psykisk helse og rus (SPOR) mener det burde vært mer.
– Det er positivt med en videreføring, men satsningen burde vært større. At 150 millioner kroner av denne summen skal brukes til å styrke lavterskeltilbudene, blir lite å regne når det skal fordeles på 357 kommuner. Den svake kommuneøkonomien og trange sykehusbudsjettene gjør det vanskelig å prioritere psykisk helse og rus fremover, sier han.
Forebyggingens paradoks
Også helsesykepleierne kom med innspill til statsbudsjettet. Leder Ann Karin Swang ga uttrykk for at den stramme kommuneøkonomien kan svekke helsestasjons- og skolehelsetjenesten over tid.
– Forebygging er gjerne noe av det første som ryker når det blir trangt økonomisk. Forebyggingens paradoks er at jo mer effektiv den er, jo mindre synlig blir den. Og det er nettopp forebygging vi må bruke midlene på - fremfor reparasjon. Midlene som gis over rammen til kommunene, må øremerkes for en periode, sier hun.